Utveksling hadde vel ikke vært utveksling hvis det ikke hadde vært for de bittesmå forskjellene. I dag skal det derfor handle om nettopp en av disse - nemlig telefonkultur.
Hva er telefonkultur? For å være helt ærlig er jeg ikke sikker på om dette er et ord som faktisk eksisterer, eller om det er noe jeg er alene om å bruke. For meg er i hvert fall telefonkultur alt som handler om ringing, som blant annet hvor ofte man ringer til folk, om man heller ringer enn å sende melding (eller omvendt), og hvor sent det er sosialt akseptert å kontakte noen via telefon. Og jeg kan ikke få sagt det ofte nok - når man skal prøve å lære seg alt om et nytt land holder det ikke bare med språket! Man må kjenne reglene, og man må bli vant til at ting er annerledes enn hjemme. Dette har jeg fått erfare når det kommer til det å snakke i telefonen i Polen.
Nå vet jeg ikke om det bare er vi nordmenn som er rare, eller om dette faktisk er vanlig andre steder også, men norske telefonsamtaler er så utrolig... langtekkelige, som om vi er redd for å være den som legger på først. Er vi for høflige? Eller kanskje for sjenerte?
Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal forklare dette, så jeg får ta utgangspunkt i en veldig enkel setting; to personer har avtalt å møte hverandre i sentrum av byen de bor i. Den ene har allerede ankommet stedet, mens den andre er på vei. Person #1 ringer til person #2. Her er altså sånn ca. hvordan en norsk telefonsamtale vil høres ut i denne situasjonen:
Person #1: Hallo?
Person #2: Hallo?
Person #1: Hei!
Person #2: Halla!
Person #1: Eh, du, jeg bare lurte på... Hvor er du?
Person #2: Jeg er på vei, jeg kommer om ikke så lenge!
Person #1: Ok, bra. Jeg bare sitter og venter her, jeg.
Person #2: Ok.
Person #1: Ok.
Person #2: Så da ses vi om ikke så alt for lenge, da?
Person #1: Ja, jeg bare sitter her, jeg.
Person #2: Ok, så da snakkes vi da.
Person #1: Ok, ha det bra!
Person #2: Hadet!
Person #1: Snakkes!
Person #2: Ja, vi ses!
Person #1: Hadet!
Person #2: Ja, heihei!
Noen av dere synes kanskje jeg overdriver, men jeg synes ikke det. Jeg synes faktisk at mange nordmenn til og med bruker enda mer tid enn dette på å si hadet. Hvorfor er det sånn? Er det noe vi nordmenn ikke er kjent for, så er det å være koselige. I hvert fall oslofolk. Hvorfor skal vi da bruke så lang tid på hilsninger og hadebra-er i telefonen? Her kommer en polsk variant av den samme samtalen:
Person #1: Hallo, hvor er du?
Person #2: Er på vei, er der om 5 minutter.
Person #1: Ok, hadet.
Enkelt, ikke sant? Ja, man skulle jo tro det. Men her kommer altså versjonen hvor person #1 er en polakk (med andre ord, person #1 representerer hvem som helst som jeg kjenner her i Polen), og person #2 er en nordmann. Med andre ord, det er meg.
Person #1: Hei, hvor er du?
Person #2 (jeg): Hei, ja, jeg ble litt forsinka, for jeg ville bare gå innom butikken og kjøpe meg noe og drikke, men jeg er på vei nå, altså, jeg lover.
Person #1: Når kommer du?
Person #2 (jeg): Er der om sånn ca. fem minutter! Sorry at jeg brukte så lang tid, men jeg måtte bare gå innom... hallo? Hallo? Er du der?
Selvfølgelig la personen på med en gang vedkommende fikk svar på det han/hun spurte om. Men jeg klarer jo aldri å huske på at det er sånn det er, og det ender opp med at jeg bare later som om jeg fortsatt snakker i telefonen, sånn at folk rundt meg ikke skal se rart på meg. Jeg avslutter den imaginære telefonsamtalen et halvt minutt senere, og lover meg selv at "neste gang husker du på å fatte deg i korthet." Det løftet har jeg hittil ikke klart å holde en eneste gang.
herreGUD jeg trodde det var sånn i alle land! hvorfor i all verden gjør vi det sånn i norge? jeg hadde aldri klart å fatte meg i korthet, ass. med mindre jeg hadde klart å leve meg inn i rollen som hemmelig spion. det er jo egentlig litt kult. du må få deg klapptelefon som du kan klappe opp og bare "der om fem min" og så klappe den igjen!
SvarSletthilsen anna
Men gjelder dette kun telefonsamtaler, eller er de fleste samtaler kort og konkret ?
SvarSlettTror vi nordmenn snakker i telefon akkurat som vi prater direkte med folk. Vi stresser ikke akkurat :).. Kan det ha noe med kostnad på det å prate i telefon ? Her koster det jo nesten gratis, og det koster like mye om du snakker i 0,8 min eller i 5 sek.
Vi anta at det er mer kostbart å ringe i Polen, i forrhold til lønnsinntekt. Og kanskje det er grunnen til at man har en kultur for å være mer effektiv i telefonen.. og mulig henger dette igjen selv om det nå er billigere enn før?
Vi nordmenn er jo også svært forskjellige i forrhold til resten av Europa når det gjelder belysning og bruk av strøm. Her har jo strømmen historisk vært svært billig, menst resten av Europa normalt har hatt dyr strøm. Derfor blir de svært overrasket over at vi har så mye utelys på, også om natta.
Noe annet utlendinger blir ovverasket over når de er i Norge, er at vi ikke har noe problemer med at folk kan se inn i huset/leiligheten. Altså at vi ikke dekker til vindu om kvelden, slik at alle som går forbi husene kan se hva folk gjør, ser på tv, spiser osv.
Tilbake til telefonsamtale. For meg så er det uhøflig å legge på før det er en "enighet" hos begge parter at nå er samtalen ferdig. Og det at jeg har fått svar på det jeg ønsket svar på er ikke nok, kanskje den andre også hadde noen spørsmål. Eks. at du lurte på mer nøyaktig hvor personen ventet.
Er veldig spennende å lese bloggen din. Du er utrolig god til å skrive.. fortsett med det!!
Nils
Takk for kommentar! :)
SlettDet kan jo hende at det er en greie som henger igjen, men ellers tror jeg kanskje at nordmenn ofte går rundt grøten og kanskje generelt bruker mer tid på sånne ting. Det er også en tydelig forskjell mellom avskjeder ansikt til ansikt i Norge og i Polen. Jeg er vant til at når man for eksempel tar følge med folk til bussen/trikken etter skolen, så bruker nordmenn omtrent like lang tid på å si hadet som de gjør når de snakker i telefonen. Man må liksom forsikre seg om at samtalen er helt ferdig, at og at "vi ses snart" eller "det var hyggelig å møtes igjen". I Polen går det alltid mye fortere, og mellom meg og mine venninner er det bare en kjapp klem før man skiller lag.
Om det er Polen eller Norge som er "utskuddet" når det kommer til telefonkultur, det er jeg ikke sikker på. Det jeg derimot vet, er at norske sosiale normer er utrolig spesielle i forhold til resten av Europa, men om telefonkulturen vår er like unik, det vet jeg ikke.
Når det kommer til det med innsyn i huset om kvelden, tror jeg du har helt rett. Selv om nordmenn kanskje noen ganger sies å være ganske tilbaketrukne og private, så er hus og hjem noe som i Norge ofte skal være veldig åpent. Hjemme hos oss i Oslo er for eksempel døra alltid åpen på vidt gap om sommeren, og folk kan komme og gå som de vil. Det er få hager i borettslaget som er inngjerdet, og trampolina vår er åpen for alle nabobarna. Dette tror jeg også er veldig spesielt for Norge, og kanskje også de andre skandinaviske landene. De fleste andre steder jeg har vært, har jeg sett mange flere gjerder, gittere, murer, lukkede dører og låser.
Jeg er helt enig med deg, jeg føler meg også veldig frekk og uhøflig hvis jeg legger på før telefonsamtalen er helt ferdig og alle stadier av "ha det bra" er gjennomført. Men det kan jo hende jeg blir vant til den polske måten å gjøre det på snart :)
Næringslivet i Norge hadde nok spart mye dersom nordmenn ble like effektive i telefonen som de polske er :) Men er nok svært vanskelig å endre måten en hel nasjon snakker på. Og dersom kun noen begynner å snakke på en annen måte, så ville man trolig raskt blitt stemplet som kald og uhøflig. Hadde nok blitt mange missforståelser..
SvarSlettPrivat så er det jo koselig å snakke med familie og venner. Dersom man kun skal komme med faktaopplysninger så blir jo samtalen ofte svært kort. 80% av praten er jo oftest "vas og selvfølgeligheter", men det er jo hyggelig også da. Vi aller fleste lever jo et gangske normalt og kjedelig liv, og man kan ikke forvente at vi alltid har så mye nytt å fortelle hver gang vi ringer hverandre. Ringer jo ofte bare for å prate, uten å ha oppdaget noe nytt her i verden :)
Nils:)