søndag 31. mars 2013

Her kommer vinteren! Her kommer den kalde, fine... wait, what?

For ikke så lenge siden kom jeg hjem fra kirka, hvor jeg var vitne til barnedåp og en hel haug med påskesanger som jeg ikke forsto bæret av. Jeg tror kanskje kirkelingo er det vanskeligste på ethvert fremmedspråk, spiller egentlig ingen rolle hvilket. Jeg mener, hvis du har prøvd å lese bibelen, til og med på norsk, så skjønner du hva jeg mener. Vertsfamilien min har prøvd å forklare meg noen ord, og de kaller det "bibelslang". Men det er veldig vanskelig å følge med på hva de synger om i kirka. Men nå vet jeg i hvert fall akkurat hvor mange mursteiner det er på hver søyle forrest i kirka, og også hvor mange vinduer kirka har og hva som står skrevet på dem. Jeg har også rukket å dikte opp to korte fortellinger og noen filmscener, samt å designe en kjole i hodet mitt.

I dag tror jeg vi skal ha chilledag her i huset. Det virker i hvert fall sånn. Nå driver vertsforeldrene mine og lager et eller annet av kål, og jeg sitter på rommet mitt og blogger og koser meg med obligatorisk påskemat, nemlig Kvikklunsj.

Jeg vet hva jeg sa om kjøpepåske, men Kvikklunsj er... Hallo, ok, det er Kvikklunsj. La meg a.
Jeg har flyttet inn på vaskerommet. Dette er mitt nye yndlingssted. Her liker jeg å henge opp klær, brette klær, stryke klær, flette håret mitt og høre på Hair (originalt? Neppe). 

I morgen er det lany poniedziałek, eller śmingus-dyngus (klarer fortsatt ikke å slutte å le av det navnet), som er dagen hvor guttene løper etter jentene og dynker dem med vann. Hvorfor? We just don't know. Problemer er bare det at, vel, det har snødd uten stans de siste 24 timene, og det er veldig kaldt ute. Det kan hende det blir litt vel Lars Monsen å drive og løpe rundt i kulda neddynket i vann. Men vi får se.

For øvrig er det selvfølgelig jeg som har fått skylda for å ha tatt med vinteren til Polen. Til og med babcia sier at hun bare kan huske én eneste gang da det faktisk var snø i påsken her. Og babcia, hun har levd lenger enn noen av oss andre, så hun vet. Alle er litt forvirra her, men jeg synes det er helt greit med snø, for det er jo uansett aldri så mye som hjemme. 

Dette er min utsikt fra vinduet for øyeblikket. Nå har det roet seg litt, og det snør ikke så mye som det gjorde i dag tidlig. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar