I dag begynner apokalypsen (jeg tuller ikke)

Har du noensinne følt deg mindre enn du gjør når du er syk? Nei, ikke jeg heller. Derfor synes jeg at Knutsen og Ludvigsen er det perfekte soundtracket for dager tilbrakt sengeliggende med forkjølelse. Når jeg hører på Knutsen og Ludvigsen føler jeg at jeg er fem år gammel igjen, og jeg har rett til å synes synd på meg selv og pakke meg inn i tepper og spise sjokolade og la sykdommen omringe meg som en svær boble.

Da jeg våknet i dag føltes det som om hodet mitt var blitt til et isolat hvor en drapsdømt fange kastet seg fra vegg til vegg i frustrasjon. Derfor har jeg brukt dagen min på å se på Freaks and Geeks, spille The Walking Dead-spillet på iPoden min, og se på Promposal-videoer på YouTube (videoer av folk som spør en venn/forelskelse/avstandscrush om de vil gå på prom med dem). Jeg har snart tenkt til å fortsette der jeg slapp med å skrive et kort essay om Darwins evolusjonsteori på polsk, men jeg må bare... snart, ok? Jeg skal begynne snart.

Dagens outfit:
T-skjorte fra YFU Norge
Skjerf for mykhetens skyld
Hettegenser klemmegenser fra Cubus
Pysjbukse fra et eller annet kjøpesenter i Berlin
Ullsokker fra bestemor, vaska på feil program i Polen, tovet og derfor alt for små
Hår uvasket, men fint likevel

Jeg har lagt merke til at når jeg er syk, synker nivået på mine matlagingsferdigheter ned til det til en femåring. Jeg som vanligvis liker å påstå at jeg er god til å lage mat, mest for å overbevise folk om at vegetarianere også kan overleve på det andre mener er en "veldig begrenset og næringsfattig diett", blir dårligere til å lage mat enn Mæccern (McDonalds, for de som mangler basic osloslang-ordforråd) når jeg er syk. Derfor ble det brødskive med sjokoladepålegg til frokost, og en bolle med kikerter og cottage cheese til middag. Snacks er å tygge litt på en hårnål som lå på nattbordet (orker ikke å gå ut av senga enda en gang). Jeg har ikke tenkt til å vise dere bilde av maten min - for, kom igjen, hvem tar bilde av maten sin? Idioter tar bilde av maten sin. Ok, så tok jeg bilde av den, men den ser så ekkel ut at jeg ikke vil legge det ut her. Men her er andre illustrasjoner av dagens aktiviteter: 

Freaks and Geeks

Aktivitet #1, som har tatt opp mesteparten av min tid i dag - å se på Freaks and Geeks. Komiserie fra 1999 som handler om to "gjenger" på en High School et eller annet sted i Detroit - freakene og geekene. Denne serien er perfekt for den litt forkjølede hjernebarken, med dens nøyaktig oppmålte blanding av high school-drama og enkel, men effektiv humor. I tillegg spilles en svær håndfull av rollene av skuespillere som siden den gang har blitt kjendiser (og de var, om mulig, enda penere enn de er nå).

The Walking Dead-spillet for iPod

Aktivitet #2: The Walking Dead på iPod. Denne appen er helt gratis, og er en av de totalt 3 appene jeg har som er relatert til The Walking Dead (de to andre er Dead Yourself og The Walking Dead Comics). Jeg har  nemlig, som veldig mange andre, fått zombiedilla! Siden jeg er syk liker jeg å late som at jeg er den første i verden til å utvikle et farlig zombievirus som i økende fart kommer til å ta livet av nesten hele jordas befolkning, bortsett fra noen få mennesker som i stedet for å slakte zombier, kommer til å gjøre jorda til et levende helvete for hverandre. Glad jeg slipper å få se det, siden jeg blir den første som dør.

Tilbake til spillet. Dette spillet er avhengighetsdannende! Det er fantastisk bra laget, og jeg må ta meg sammen for ikke å kjøpe alle tilleggsepisodene på én gang! Handlingen i spillet avgjøres av valgene man tar, så det finnes drøssevis av muligheter for hvordan og når spillet ender. Grafikken er også utrolig bra, og det er dessverre derfor det går så sakte på Lucifer (min iPod). Lucifer har måttet tåle noen støyt, men han er godt pakket inn i gaffateip og det er ikke snakk om at jeg kjøper ny. Det handler om affeksjonsverdi (og budsjett). Uansett, jeg ble spist opp av en sheriffzombie etter bare et par minutter, men jeg håper det går bedre neste gang. Igjen skylder jeg på forkjølet hjernebark. 

Aktivitet #3: Promposal-videoer på YouTube. Jeg har aldri vært på noe prom som likner på det de har i USA (det vi hadde på ungdomsskolen kan jo ikke måle seg med alt dilldallet og alle forberedelsene de gjør der borte), og jeg har aldri tenkt på det som en veldig sørgelig ting å gå glipp av - snarere tvert imot. Men - og nå kan det hende det er den forkjølede hjernebarken som snakker igjen - etter å ha sett denne videoen av en jente som arrangerer en svær flashmob for å invitere en hun liker med på ballet, så tenker jeg at det ikke er så ille likevel. Kanskje til og med søtt. De ble forresten kjærester etter hvert, også.

Nå har jeg skrevet mye mer enn jeg trodde jeg skulle, og dermed også brukt mye mer tid enn jeg trodde (og burde). Darwin, her kommer jeg! Med ordbok og korrekturlakk!