Her kommer vinteren! Her kommer den kalde, fine... wait, what?

For ikke så lenge siden kom jeg hjem fra kirka, hvor jeg var vitne til barnedåp og en hel haug med påskesanger som jeg ikke forsto bæret av. Jeg tror kanskje kirkelingo er det vanskeligste på ethvert fremmedspråk, spiller egentlig ingen rolle hvilket. Jeg mener, hvis du har prøvd å lese bibelen, til og med på norsk, så skjønner du hva jeg mener. Vertsfamilien min har prøvd å forklare meg noen ord, og de kaller det "bibelslang". Men det er veldig vanskelig å følge med på hva de synger om i kirka. Men nå vet jeg i hvert fall akkurat hvor mange mursteiner det er på hver søyle forrest i kirka, og også hvor mange vinduer kirka har og hva som står skrevet på dem. Jeg har også rukket å dikte opp to korte fortellinger og noen filmscener, samt å designe en kjole i hodet mitt.

I dag tror jeg vi skal ha chilledag her i huset. Det virker i hvert fall sånn. Nå driver vertsforeldrene mine og lager et eller annet av kål, og jeg sitter på rommet mitt og blogger og koser meg med obligatorisk påskemat, nemlig Kvikklunsj.

Jeg vet hva jeg sa om kjøpepåske, men Kvikklunsj er... Hallo, ok, det er Kvikklunsj. La meg a.

Jeg har flyttet inn på vaskerommet. Dette er mitt nye yndlingssted. Her liker jeg å henge opp klær, brette klær, stryke klær, flette håret mitt og høre på Hair (originalt? Neppe). 

I morgen er det lany poniedziałek, eller śmingus-dyngus (klarer fortsatt ikke å slutte å le av det navnet), som er dagen hvor guttene løper etter jentene og dynker dem med vann. Hvorfor? We just don't know. Problemer er bare det at, vel, det har snødd uten stans de siste 24 timene, og det er veldig kaldt ute. Det kan hende det blir litt vel Lars Monsen å drive og løpe rundt i kulda neddynket i vann. Men vi får se.

For øvrig er det selvfølgelig jeg som har fått skylda for å ha tatt med vinteren til Polen. Til og med babcia sier at hun bare kan huske én eneste gang da det faktisk var snø i påsken her. Og babcia, hun har levd lenger enn noen av oss andre, så hun vet. Alle er litt forvirra her, men jeg synes det er helt greit med snø, for det er jo uansett aldri så mye som hjemme. 

Dette er min utsikt fra vinduet for øyeblikket. Nå har det roet seg litt, og det snør ikke så mye som det gjorde i dag tidlig. 

Inga i Polen - påskespesial

Nå er påsken skrudd på for fullt! Påske har alltid vært en av de høytidene som jeg ikke har tenkt så mye over, det er liksom bare en ukes ferie hvor jeg har tid til å slappe av i sola og lese, male påskeegg, spise kvikklunsj og snu meg vekk i avsky mens folk gafler i seg påskelam. Jeg kan ikke huske å ha vært noe særlig i kirka i påsken, og det eneste jeg husker hjemmefra som faktisk har med ordentlig påske å gjøre er en sang om blomster og Jesus som jeg lærte meg da jeg var fire. I veldig mange vestlige land (Norge inkludert) har man feiret kristne høytider i mange, mange år, og man fortsetter å feire dem selv om nesten ingen veit hva det betyr lenger. Jeg er ikke kristen selv, men jeg synes likevel det er stusselig at påsken i Norge har blitt redusert til en spise- og kjøpefest som Freia sjokoladefabrikk og alle de skandinaviske krimforfatterne kan tjene vilt på. Men sånn er det vel med nesten alle dagene/høytidene vi feirer i Norge, kanskje bortsett fra 17. mai (hvilket er grunnen til at det er min absolutte favorittdag i løpet av året).

Men nok om Norge, det jeg ville skrive om er den polske påsken! Polakkene har noen utrolig rare, men veldig fine og morsomme tradisjoner som gjennomføres i løpet av påskeuka, og i dag var jeg vitne til en av dem, nemlig velsignelsen av påskeegg (jeg håper velsignelse er det riktige ordet).

Da jeg sto opp og gikk ned i stua, fikk jeg øye på vertsmor som var i full gang med å... PAKKE INN EGG I GAMLE STRØMPEBUKSER? Dette kan ikke være riktig, tenkte jeg. Jeg hadde jo blitt fortalt at vi skulle male eggene. Ikke pakke dem inn i strømpebukser sammen med blader.

Men så ble jeg forklart hvorfor vi gjorde det. Selvfølgelig var det jo fordi eggene senere skulle kokes sammen med løkskall, og på denne måten skulle vi få egg med en fin gulfarge og mønster fra bladene. Seff.

Vi puttet alle strømpebukseeggene oppi en kjele, sammen med noen uten pynt.

Før jeg visste ordet av det, hadde vertsmamma kokt alle eggene, og de ble jo kjempefine! Men hva skulle vi egentlig bruke dem til? 

Det skulle jeg snart finne ut av. Det har seg nemlig sånn at Polen har (som eneste land i verden, så vidt jeg har forstått det) som tradisjon å ta med en kurv med mat til kirka på påskeaften for å få maten velsignet.

Til slutt pynta vi kurven med en duk og noe grønt (ikke be meg om å finne ut hva denne planten heter. Det kan hende det er allmennkunnskap, men jeg mangler kanskje litt på det området).

Selvfølgelig glemte jeg å ta med meg kameraet da vi faktisk dro til kirka for å velsigne maten, men det var ganske enkelt en masse mennesker som hadde møtt opp (hver familie med hver sin kurv full av mat og egg, selvfølgelig), og som sto og ventet på presten utenfor kirka. Da presten kom, leste han først opp noe som jeg selvfølgelig ikke forsto, og etter det velsignet han alles kurver. Det gikk fort, og jeg ble fortalt at på påskeaften holdes sånne "seremonier", om man kan kalle dem det, hver halvtime. 

Etterpå dro vi til babcia (bestemor) på en kopp te, og så dro vi hjem og lagde pierogi med familien.

Selv om det å ta med en kurv full av mat til kirka for å få den velsignet er en veldig typisk polsk greie, har dere ikke sett noenting ennå! Om litt skal jeg fortelle dere om min favorittradisjon i Polen (som jeg likevel har til gode å faktisk oppleve), kalt Śmingus-Dyngus. Som dere kanskje skjønner, oppsto min fasinasjon for denne tradisjonen det øyeblikket jeg hørte navnet. 1000 spenn til den som klarer å gjenta det ti ganger etter hverandre uten å få latterkrampe.

Śmingus-Dyngus. Śmingus-Dyngus. Śmingus-Dyngus. Śmingus-Dyngus. Śmingus-Dyngus. Śmingus-Dyngus. Śmingus-Dyngus. Śmingus-Dyngus. Śmingus-Dyngus. Śmingus-Dyngus.

Jeg sier ikke mer.

Man tager hvad man haver

Nå er det veldig lenge siden sist jeg skrev. Heldigvis var det denne gangen fordi jeg har hatt mye å gjøre - både med skole, venner og familie. Hvilket vil si at det går veldig bra, så det er ikke noe å bekymre seg for når jeg ikke skriver. No news is good news. Som oftest, i hvert fall.

Jeg vil først og fremst beklage på forhånd, for dette innlegget kommer til å bli et forsøk på å ta igjen mange uker uten blogging (har det gått flere uker? Nå ble jeg litt usikker), og av den grunn kommer det til å bli veldig langt. Men her kommer det, i hvert fall. Det har skjedd en del siden sist, så jeg tenkte jeg skulle begynne med å prøve å gi dere en kort oppsummering.

Siden sist har jeg:



Flytta til ny vertsfamilie. Egentlig har jeg jo blogga etter at det skjedde, jeg bare glemte å fortelle dere det. I hvert fall, det er kjempeknall!

Skrevet polsk kjøleskapspoesi. Åja, det var visst et ord på spansk der også. Man tager hvad man haver!

Fokusert på skolearbeid. Det vil si, jeg har innsett at skolebøkene mine er mine til odel og eie, og at ingen skal ha dem etter meg. Dette har jeg selvfølgelig utnyttet til det fulle og hele. Her fra arbeidsboka i engelsk.

Bakt lussekatter! Det var vanskelig å forklare på polsk hva denne tradisjonen betyr for oss i Norge (helt ærlig så var jeg litt usikker på hvorfor vi feirer Lucia, men nå vet jeg selvfølgelig alt om det også.) Uansett, jeg gikk gjennom et sabla slit og pløyde side opp og side ned i ordboka for å finne ut hva i helvete gurkemeie var på noe som helst annet språk enn norsk. Baksten ble en suksess, og jeg ble ett ord rikere. KURKUMA!

Fått tre pakker i posten! To var fra mormor, og denne her er fra den nærmeste familien. Jeg er litt usikker på når jeg skal åpne den, om jeg skal vente til jul, eller om det kanskje er litt rart å åpne gaver fra min norske familie sammen med min polske familie? Uansett så står det jo utenpå hva som er inni, på grunn av tollvesenet ellernoe. Så nå veit jeg jo det, og da trenger jeg jo ikke å pakke opp. Neida.

Også er det jo snart jul! Det har allerede gått flere uker siden jeg satt i mattetimen og gråt fordi jeg ikke hadde julebrus, men hva mer er det med norsk jul som er så viktig for meg? Det er egentlig veldig vanskelig å svare på. Før jeg dro til Polen tenkte jeg: "Man kan vel ikke savne jul, det er jo bare kjøtt og gnur." Senere, da jeg hadde vært i Polen en liten stund, tenkte jeg: "Men hvordan blir det jul uten Tre nøtter til Askepott? Og hva med Jul i Blåfjell?" Men nå har jeg skjønt greia. For ja, hvis jeg hadde vært hjemme i Norge og feira jul uten Tre nøtter til Askepott og Jul i Blåfjell, så hadde jeg savna det. For det er det som er jul. I Norge.

I Polen, derimot, har de ikke hørt om Tre nøtter til Askepott, selv om jeg bare bor tre timer unna den tsjekkiske grensa. Og Polen pluss Jul i Blåfjell funker jo ikke i det hele tatt. Derfor må jeg la meg henfalle helt og fullt til den polske julefeiringen, og det skal nok ikke bli vanskelig! Bare se det for deg; jul nesten uten adventsstress, julaften med bare vegetarmat og generelt en mye mindre og en mye mer down-to-earth-julefeiring.  Se for deg pierogi istedenfor ribbe! I tillegg til god mat, har de også noen veldig fine tradisjoner, som at de bryter et slags flatbrød og gir hverandre gode ønsker for det nye året. Jeg gleder meg til å bli med på det! Må bare lære meg hvordan jeg ønsker folk gode ting på polsk.

Neinei. Jaja. Så tenker vi ikke mer på det i dag.

God jul 'a!

Superfamily

Nå har mora, fara og brora overgått seg selv, altså! I dag kom NRK-Line og -Bjørn på besøk, og de hadde med pakke fra family'n i tillegg til sjokolade fra Line. Jeg fikk pysj, masse sjokolade, en J.M. Coetzee-bok, to sikt fine kort, selvklebende sommerfugler fra tiger, et skjerf, en liten reflekskattepussoftkittywarmkittylittleballoffur, to par sokker og en Henne-blad. Sjokoladen skal jeg selvsagt dele (bortsett fra Odense-sjokoladen, som ikke er på bildet fordi den foreløpig oppholder seg på hemmelig skjulested), og det var forresten stratos der også, men den har vi spist opp allerede. Eller rettere sagt, den har vertspappa spist opp allerede. Liker ikke godteri, du liksom. Fikk i tillegg et par Dr. Martens, men de er magiske og har derfor rett til å nedlegge bildeveto. Og det gjorde de. Sokkene jeg fikk var visst så tjukke (jamen hæ de ekke så tjukke da) at vertsmamma sa: "Fortell foreldrene dine at vi ikke bor på Grønland!" hun siktet da selvfølgelig til Grønland, verdens største øy, ikke til Grønland i Oslo.

Hilsen mamma pluss pappa pluss tormod pluss katt pluss katt. Kattekatt! Dobbelkatt! Og trippelkatt fordi jeg fikk reflekskatt og firpelkatt fordi Coetzee høres litt ut som katt. neida

Fun fact: Superfamily er et norsk band fra Moss. De liker Polen, akkurat som jeg.

Poznań, 31. august

I dag var min siste dag i Poznań (på en god stund, i hvert fall), og i morgen drar jeg, Judith og Eva til Katowice, hvor vi blir plukket opp av de nye vertsfamiliene våre.

Jeg har fått vite litt om skolen min, og jeg gleder meg mer og mer til å begynne der! Skolen jeg skal gå på samarbeider med en skole i Tyskland og de er derfor veldig flinke til å legge til rette for utvekslingsstudenter. Jeg skal fordype meg i språk (engelsk, tysk og polsk) og historie. I tillegg kommer jeg til å ha to fag som undervises i både på engelsk og polsk (det ene er samfunnsfag, det andre er jeg ikke helt sikker på), og det er jo kjempeknall. Første skoledag bør jeg, i følge en dame fra YFU, gå med hvit bluse og svart bukse/skjørt. Wait what? Jeg har jo ikke eid en hvit bluse siden tidlig på 2000-tallet! Planen min er å a) låne en av noen eller b) svare dem på norsk når de spør hvor den hvite blusa mi er.
Utfyllende rapport om min endelige avgjørelse vil avlegges ved en senere anledning.

Jeg kommer til å savne Poznań; poteter som hovedingrediens i minst ett måltid per dag, folk som tar opp paraplyen bare luftfuktigheten stiger til litt mer enn det de er vant til, hunder som ligger på lur i hagebusker og skremmer livskiten ut av deg når du går forbi, hundeeiere som gjør det samme. Og ikke minst - hårfrisyrene! Det virker som om det er tre frisyrer som går igjen (på menn, altså - damene er mer varierte, virker det som):

1. Rottehale (arbeid pågår):
Skinna på sidene, håret i nakken er relativt kort, men er klipt så det peker nedover som en pil. En slags "jeg-prøver-å-gro-en-rottehale-i-nakken-men-hakke-kommet-så-langt-ennå (så-jeg-farga-halve-håret-brunt)"-look.

2. Bobringo/Marleystarr
Enkelt og greit: denne looken får deg til å se ut som Ringo Starr (ung versjon, that is) forfra og Bob Marley bakfra.

3. En blanding av de øvrige. Kan sammenlignes med en ung Ringo med en heftig pulesveis forfra og en Bob Marley etter en omfattende dreadlockamputasjon bakfra.

Ja, jeg kommer helt klart til å savne Poznań. Men jeg gleder meg helt vilt til å begynne på skolen!

I morgen skal vi ta toget som går halv ni, og vi er i Katowice ca. ti på tre. Seks timer på polsk tog blir gøy! Jamen det blir det faktisk (sa jeg at jeg elsker polske tog) - FORDI JEG ELSKER POLSKE TOG! Særlig når de
tar meg med til stedet hvor jeg forhåpentligvis skal bo resten av året.

Jeg og Judith har skrevet kort og kjøpt gaver til vertsmamma og -pappa. Vertspappa skal få Pink Floyd-albumet "A Saucerful of Secrets" (vi fant ut at vi hadde ganske lik musikksmak), og vertsmamma får et sølvhjerte av meg. Av Judith får hun en veldig god te fra Tyskland. Kortene måtte jeg skrive på engelsk (skulle jeg ha skrevet på polsk hadde det bare stått "jeg heter Inga, er 17 år og har en bror. Han er 15 og liker judo. Moren min liker flaggermus og faren min er gullsmed"), så jeg skal nok be Maks oversette for dem.

Når dagen er kjip, er kaffe godt

I går hadde jeg en kjip dag. Folka som gjorde den kjip kjøpte kaffe til meg i dag tidlig, og ga meg sjokolade og tyggis. Jeg tok imot kaffen fordi jeg var trøtt og ville ha koffein, sjokoladen og tyggisen kasta jeg i søpla. Det har aldri skjedd at noen har brukt så mange hersketeknikker på meg på én og samme dag, og i tillegg prøvd å bestikke meg med godteri dagen etter. Siden jeg ikke tok imot godteriet, bestemte de seg for å gå tilbake til hva enn det er de driver med i polsktimene. Ikke polsk, ihvertfall. Kanskje bør det innføres en regel vedrørende mental alder på utvekslingsstudenter, men for nå gjelder det vel bare for meg å bite tennene sammen. [Klagesang slutter her]
Det hjelper veldig å ha noe å fokusere på, nemlig å lære polsk. Og det er kjempegøy! Nå klarer jeg å bygge opp enkle setninger (med de få ordene jeg kan på polsk), og jeg forstår det lille vi har gått gjennom av grammatikk.

Jeg tror året i polen skal bli bra, selv om jeg noen ganger kan komme til å måtte hive jevnaldrende utvekslingsstudenter på dør, sånn som jeg gjorde i går. For som mora mi har lært meg: det gjelder å få driten unna. Så kan jeg lære meg polsk i fred.

Gladnyheten er at jeg har fått vite hvor jeg mest sannsynlig skal tilbringe resten av året når jeg forlater Poznan! Jeg har fått en midlertidig vertsfamilie (for tre uker) i en by ganske langt sør i Polen som heter Dąbrowa Górnicza, og YFU sier at de skal prøve å finne en helårsfamilie i nærheten. Byen har en populasjon på rundt 120 000, og den ligger 20 km unna Polens største ørken! Herregud, har aldri vært i noen ørken før, jeg. Skal nok ikke oppholde meg der i særlig stor grad, men det er jo spennende å vite at den finnes der ute. I tillegg har byen et teater, som for øyeblikket setter opp H.C. Andersen, i følge nettsiden. Er stort sett veldig fornøyd, men håper så inderlig at jeg snart får en ordentlig vertsfamilie!

Pustynia Błędowska - Polens største ørken. Jeg skal heldigvis ikke bo akkurat her, men i en passe stor by 20 km unna.

Dagene går veldig sakte nå, men det er heldigvis ikke så lenge til jeg begynner på skolen.

hada