Pregschange Awards 2013

For litt siden fikk jeg pakke nummer etthundreogørten fra Norge, og jeg tenkte at snart kunne det gjøre seg med en stor takk. Og så kom jeg på at det var enklere sagt enn gjort, for det er jo så mange som har bidratt til å gjøre oppholdet her så bra som mulig. Siden jeg er halvveis, altså "5 måneder på vei", og siden jeg fikk kjempekjempekjempelyst til å blogge om dette i dag, har jeg laget Pregschange Awards 2013.

Her er kåringene:

Næringskilde-/dekorasjonsleverandørprisen går til mormor!

Dette er bare en brøkdel av det mormor har sendt til meg siden jeg kom til Polen. Jeg har fått brev, sokker, sjokolade, lydbøker, bilder, "Moranisser", juleengler, pepperkaker og til og med en shorts som hun hadde strikka!
 


Vanntilførselsprisen går til Imsdal for å ha holdt meg hydrert mens jeg slet med å venne meg til det polske drikkevannet. Jeg er ikke kresen, men jeg drikker mye vann. Ergo kan jeg smake forskjellen. Enkelt og greit.

Humorprisen deles ut til både Ylvis, Nytt på Nytt og Norges blomstrende mangfold av sære dialekter, for å gi meg noe å le av når jeg føler at jeg er den eneste her som absolutt ikke forstår polsk humor. I det hele tatt. Serr.

Tverrkulturell humor-prisen deles ut til min venn Martyna, som har sendt meg så sykt mange morsomme videoer på YouTube at jeg har skjønt at det tross alt er noen i Polen som forstår humoren min.

Kose- og "ååå"-hetsprisen deles ut til polske gamle damer på bussen, bare... fordi.

Trøsteprisen (som for øvrig er en av de gjeveste prisene en utvekslingsstudent kan dele ut, før trøst trengs) går til the one and only Timbuktu!

 

Føle-seg-hjemme-prisen er en pris som deles ut kollektivt til hele klassen min og vertsfamilien jeg bor hos nå, men også til tilfeldige mennesker som smiler til meg i butikken eller sier god morgen i nabolaget.

 

Føle-at-man-vil-føle-seg-hjemme-når-man-kommer-hjem-igjen-prisen går til Anna Randomdance Lanto, for to helt fantastiske sangvideoer på facebook. Sitat fra den ene sangen:

"og du, du skal få flere klemmer enn det som er sunt når du kommer tilbake. Jeg skal legge min panne inntil din hake, for jeg rekker ikke opp til din afro-hårtopp. Vi spurte og du svarte, jeg har aldri sett på maken. Bortsett fra Disa, som svarte enda fortere enn deg, men det er greit." Sjelden har jeg følt meg så akseptert og velkommen som da. Og jeg tror ikke jeg trenger å engste meg for hvordan ting er når jeg kommer hjem, for jeg kommer til å få så mange klemmer!

 

Krydder i hverdagen-prisen går til Tormod Lang (a.k.a. Knerten, a.k.a. Brushan, a.k.a. Tonne, a.k.a. T-Wand (fant opp det nå nettopp), a.k.a. Plutonium Skurefille, a.k.a. Psrsrjom Prsjsrrsom (jeg aner virkelig ikke hvordan det staves, men det uttales som om man lager prompelyder med munnen og legger til -om på slutten), a.k.a. Brora, a.k.a. domroT), for... vel, hva tror du, herregud. Krydder i hverdagen. Bokstavelig talt.

Broren min ga meg den beste julegaven NOENSINNE! Jeg kødder ikke engang. Dette er den aller beste julegaven jeg har fått noen gang; tacokrydder til potetgull. Har ikke prøvd ennå, men jeg lover at når jeg gjør det skal jeg melde fra til dere lesere. Hørt det er awesome da! Stoler jo (nesten) alltid på broras matsmak.



Man tager hvad man haver

Nå er det veldig lenge siden sist jeg skrev. Heldigvis var det denne gangen fordi jeg har hatt mye å gjøre - både med skole, venner og familie. Hvilket vil si at det går veldig bra, så det er ikke noe å bekymre seg for når jeg ikke skriver. No news is good news. Som oftest, i hvert fall.

Jeg vil først og fremst beklage på forhånd, for dette innlegget kommer til å bli et forsøk på å ta igjen mange uker uten blogging (har det gått flere uker? Nå ble jeg litt usikker), og av den grunn kommer det til å bli veldig langt. Men her kommer det, i hvert fall. Det har skjedd en del siden sist, så jeg tenkte jeg skulle begynne med å prøve å gi dere en kort oppsummering.

Siden sist har jeg:



Flytta til ny vertsfamilie. Egentlig har jeg jo blogga etter at det skjedde, jeg bare glemte å fortelle dere det. I hvert fall, det er kjempeknall!

Skrevet polsk kjøleskapspoesi. Åja, det var visst et ord på spansk der også. Man tager hvad man haver!

Fokusert på skolearbeid. Det vil si, jeg har innsett at skolebøkene mine er mine til odel og eie, og at ingen skal ha dem etter meg. Dette har jeg selvfølgelig utnyttet til det fulle og hele. Her fra arbeidsboka i engelsk.

Bakt lussekatter! Det var vanskelig å forklare på polsk hva denne tradisjonen betyr for oss i Norge (helt ærlig så var jeg litt usikker på hvorfor vi feirer Lucia, men nå vet jeg selvfølgelig alt om det også.) Uansett, jeg gikk gjennom et sabla slit og pløyde side opp og side ned i ordboka for å finne ut hva i helvete gurkemeie var på noe som helst annet språk enn norsk. Baksten ble en suksess, og jeg ble ett ord rikere. KURKUMA!

Fått tre pakker i posten! To var fra mormor, og denne her er fra den nærmeste familien. Jeg er litt usikker på når jeg skal åpne den, om jeg skal vente til jul, eller om det kanskje er litt rart å åpne gaver fra min norske familie sammen med min polske familie? Uansett så står det jo utenpå hva som er inni, på grunn av tollvesenet ellernoe. Så nå veit jeg jo det, og da trenger jeg jo ikke å pakke opp. Neida.

Også er det jo snart jul! Det har allerede gått flere uker siden jeg satt i mattetimen og gråt fordi jeg ikke hadde julebrus, men hva mer er det med norsk jul som er så viktig for meg? Det er egentlig veldig vanskelig å svare på. Før jeg dro til Polen tenkte jeg: "Man kan vel ikke savne jul, det er jo bare kjøtt og gnur." Senere, da jeg hadde vært i Polen en liten stund, tenkte jeg: "Men hvordan blir det jul uten Tre nøtter til Askepott? Og hva med Jul i Blåfjell?" Men nå har jeg skjønt greia. For ja, hvis jeg hadde vært hjemme i Norge og feira jul uten Tre nøtter til Askepott og Jul i Blåfjell, så hadde jeg savna det. For det er det som er jul. I Norge.

I Polen, derimot, har de ikke hørt om Tre nøtter til Askepott, selv om jeg bare bor tre timer unna den tsjekkiske grensa. Og Polen pluss Jul i Blåfjell funker jo ikke i det hele tatt. Derfor må jeg la meg henfalle helt og fullt til den polske julefeiringen, og det skal nok ikke bli vanskelig! Bare se det for deg; jul nesten uten adventsstress, julaften med bare vegetarmat og generelt en mye mindre og en mye mer down-to-earth-julefeiring.  Se for deg pierogi istedenfor ribbe! I tillegg til god mat, har de også noen veldig fine tradisjoner, som at de bryter et slags flatbrød og gir hverandre gode ønsker for det nye året. Jeg gleder meg til å bli med på det! Må bare lære meg hvordan jeg ønsker folk gode ting på polsk.

Neinei. Jaja. Så tenker vi ikke mer på det i dag.

God jul 'a!