Om å senke skuldrene (og se på The Breakfast Club)

Halla, puseluser.

Som dere sikkert har fått med dere, har jeg nå fått unna alle tentamener (unntatt engelsk, men den bekymrer jeg meg ikke for). I dag, mens jeg satt på en benk i en park og hørte på The Stone Roses, tok jeg meg selv i å fantasere om en situasjon hvor jeg fant ut at jeg hadde fått 3 på mattetentamen, for så å bryte ut i ekstatisk latter og danse på bordet som George Berger i "Hair". Det var et vakkert øyeblikk. Men så kom jeg til å tenke på noe: hvis noen hadde sagt til meg på denne tiden i fjor at jeg om et år skulle sitte og krysse fingrene for en treer på tentamen, hadde jeg enten slått dem i fjeset eller begynt å le.

Før jeg kom til Polen hadde jeg aldri fått en toer i hele mitt liv, og de to treerne jeg hadde fått var fra gymmen. Dette var nok resultatet av både det å komme fra en familie hvor læring alltid var veldig i fokus, samt høye krav til meg selv - og som følge av det, hardt arbeid. Og selv om jeg alltid gjorde ting i siste liten, så skulle det alltid gjøres nøye, og ofte tøyde jeg mine egne grenser og tappet meg selv for energi. Spesielt husker jeg en gang da jeg satt oppe hele natta, med en liter kaffe og en laptop som eneste selskap, for å finpusse en 8 sider lang oppgave om thoriumbasert atomkraft. Klokka 8 neste morgen leverte jeg inn arbeidet, karret meg ut av senga og kom meg (tidsnok!) på skolen. Det første jeg gjorde da jeg kom til skolen var å snuble i dørkarmen på vei inn i klasserommet, lande oppå mattelæreren min og mumle fortumlet at jeg dessverre ikke kunne ta den matteprøven jeg skulle ha den timen, fordi jeg følte meg på grensa mellom sørpe full og sørpe... død.

Uansett, etter dette var en del av meg stolt fordi jeg fikk skrevet ferdig min "darling" av et essay (jeg tenker fortsatt på det essayet innimellom, og savner det litt), men en del av meg var også skuffa. Fordi jeg kunne ha gjort det bedre, fordi jeg kunne ha presset inn litt øving til matteprøven også, midt oppi mitt selvmordsoppdrag av en studieøkt. Det endte med at jeg fikk en firer i matte, en firer som stakk seg ut på karakterkortet som en sort flekk på et speilblankt vindu.

Noe av det vanskeligste med å komme til Polen var å plutselig måtte innrømme at en treer i for eksempel historie faktisk var mer enn jeg i det hele tatt kunne drømme om. Men så fant jeg ut at det er helt greit. En blanding av råd og støtte fra venner og familie, mine polske venners heller laidback holdning til skolen, og tid, har gjort at det har blitt lettere for meg å senke skuldrene og tenke at jeg ikke alltid trenger å være sint på meg selv fordi jeg "kunne ha klart det bedre". Kan til og med hende at jeg har blitt litt for avslappet, men det er jo sånn forandringer skjer. Det bølger alltid litt på grafen før det jevner seg ut. Om ikke annet, så kommer nok noe av prestasjonsangsten og selvkritikken tilbake når jeg drar hjem til Norge og skal lese til en tre-fire privatisteksamener. No biggie.

Dette innlegget var ikke ment for å forsvare en "slækk" holdning til skolen, ei heller for å skryte av karakterene jeg pleide å få på skolen. Tvert imot, det jeg mener et bare at det er greit å slappe av, ikke bare når det kommer til skole, men andre ting også. Som i mitt tilfelle å snakke polsk. Jeg dør ikke hvis jeg sier noe feil, men noen ganger har jeg en eller annen mekanisme i hjernen som forteller meg det motsatte. Jeg jobber med saken, og jeg merker at det hjelper å gi seg selv litt ros noen ganger. Jeg vet ikke om det er sola som har gått til hodet mitt eller om jeg faktisk har begynt å ta mye lettere på absolutt alt. Kan også hende hele dette innlegget ble som det ble fordi jeg så verdens fineste katt i dag (i nabolaget mitt, til og med!) og at jeg i skrivende stund hører på Katzenjammer. Ja, det er faktisk fullt mulig.

Jeg har begynt å venne meg til følelsen man får når man sitter i klasserommet og ikke skjønner et kvekk. Og det er helt greit. Bare se på folka fra The Breakfast Club! De fikk jo alle gjensitting, og likevel endte det opp med at Claire + Bender og Allison + Andrew forlot skolen den dagen som potensielle kjærestepar, og Brian fant nytt håp og skrev et veldig fint essay. Pluss at alle var veldig pene. Neida, poenget er at man kan (og bør) føle seg vellykket selv om man ikke får til alt. Dette er noe vi alle burde lære av The Breakfast Club. Det, og hvordan man tenner sigaretter med skoene sine. Nei, oida, dette skulle jo være skikkelig peptalkete og oppmuntrende. Ikke tenn sigaretter med skoene deres, folkens. Nå fikk jeg forferdelig lyst til å se på The Breakfast Club.

Snakkes!

Penklær no igjæn?

Gjesp. Oi, jeg mener... hei.

Når jeg skriver dette er klokka 07:39, en tirsdag morgen. Virker som en normal tid å være våken, ikke sant? Det trodde jeg også. Men jeg kunne ikke ha tatt mer feil.

Ok, la oss ta det hele fra starten. Det har seg nemlig sånn i at jeg i dag skal ta en prøve som heter "mała matura", som betyr liten, eh, matura. Jeg vet ikke om matura kan oversettes til noe annet enn bare tentamen (noen som kan både polsk og norsk som vet?), men i hvert fall er det en ganske stor prøve som vi tar i minst tre fag. I dag skal jeg ha den i polsk. Selvfølgelig skal jeg ikke ta den samme prøven som de andre tar (erru gærn), men jeg har fått beskjed om å møte opp så jeg kan få en litt annerledes oppgave og skrive om noe jeg klarer å skrive om. På polsk.

Greia med polske tentamener (hvis det er det det er), er at det virker som om de ikke har noenting som helst til felles med norske tentamener. For det første, er nok innholdet helt forskjellig, selv om pensum kan se ganske likt ut i noen fag som for eksempel matte. Men akkurat det vet jeg lite om, for jeg har jo ikke tatt noen av prøvene ennå. Det jeg derimot har gjort, er å lese kriteriene for engelsktentamen, og det virker som om at mens de norske engelsktentamene ofte baserer seg på forståelse av tekst, analyse og en lengre besvarelse (kreativ skriving/fagartikkel), består de polske mer av mange små oppgaver heller enn to-tre store, og også mange gloser og såkalte "lukkede oppgaver", altså hvor man krysser av riktig svar. Begge disse metodene kan være like bra, men jeg skal gi dere mer tilbakemelding etter at jeg har tatt engelsktentamen på mandag.

Et kjapt google-søk på tentamen, og jeg fant dette. Dette er akkurat sånn jeg husker omtrent alle tentamenene jeg har hatt, kanskje bortsett fra at det er så få datamaskiner på bildet. I Norge dukker elevene opp på tentamen i joggebukse, crocs og hettegenser, og fyller opp pulten sin med godteri, brus og snus som skal vare i hele 5 timer. 

Dette fant jeg da jeg søkte på mała matura, og akkurat sånn her ser det faktisk ut i gymsalen på skolen min for øyeblikket. Dette er en tentamen for ungdomsskoleelever, men oppsettet ligner veldig på hvordan det ser ut under de andre tentamenene og eksamenene. Formelle klær, ikke noe godteri, ikke noe brus og ikke noe snus.

Men så kommer den største forskjellen, og dette er kanskje en stor forskjell mellom det polske og det norske skolesystemet generelt. Klærne og forberedelsene angående den polske tentamen (og ikke minst eksamen) er mye mer høytidelige og formelle enn i Norge. Som dere sikkert husker, måtte jeg gå i formelle klær (dvs hvit bluse, svart bukse og hæler) første skoledag. Tentamen er heller ikke et unntak. Og siden jeg ikke eier et eneste klesplagg som passer til denne kleskoden (sist gang bare lånte jeg), så måtte jeg improvisere. Og det bringer oss tilbake til hvorfor jeg sto opp så tidlig. Men det ingen fortalte meg, var at siden tredje klasse (de som faktisk har ekte eksamen i dag) starter klokka 9, så starter vi... klokka 12. Altså sto jeg opp tidlig for å rekke å skrape sammen et anstendig antrekk, bare for å finne ut at jeg kunne ha sovet i minst to timer til!

Dette er meg som nettopp har karret meg tilbake til sengs etter å ha funnet ut hvilken grusom tabbe jeg har gjort.
Bamse // har bare alltid vært på rommet mitt
Kjole // en underkjole som jeg hadde slengende, del 1 av mitt improviserte finantrekk
Smykke // pappa
Hår // bedhead

Så nå skal jeg a) gå og legge meg igjen eller b) se på så mange episoder av Ugly Betty som overhodet mulig før jeg må stå opp på nytt. Tror det blir det siste.

Gnur, hater denne dagen. Så langt. Og den har jo bare såvidt begynt.
Men på den annen side, så skal jeg på Iron Man-maraton med Eva på fredag, så jeg kan glede meg til det! Jeg har egentlig aldri sett noen Iron Man-filmer i hele mitt liv, men siden Eva liker ham så godt, så skal jeg gi det en sjanse. Det er jo tross alt hun som har tatt ansvaret for Star Wars-opplæringen min (vi er på firer'n nå, såvidt jeg husker).

Skulle gjerne slengt inn en liten video til Trang Fødsels sang "På fredag", men... æsj, jeg gjør det læll, jeg. Litt musikk har da aldri skadet noen.

Hvis det bare hadde vært lov å banne litt

Jeg har ikke blogget på noen dager, og ikke kommer jeg til å gjøre det heller. Her er grunnen:

Natta. Nei, vent, jeg må jo holde meg våken så jeg kan få skjønt meg på nomenklatur innenfor organisk kjemi. Ja, også kanskje til og med rekke å spise noe. 

Haglstorm

I går dro jeg fra Berlin, en by full av liv, mennesker fra hele verden, spennende kulturer og språk, hjem til... Dąbrowa Górnicza, full av liv, mennesker fra hele verden, spennende kulturer og språk! Det har seg nemlig sånn at vi har besøk fra fem forskjellige land på skolen vår denne uka. Elevene er fra Italia, England, Frankrike, Belgia og Tyskland. I dag feiret vi skolens bursdag, og jeg snakket polsk foran hele skolen. Det var bare én setning, men jeg hadde gruet meg til det kjempelenge. Det gikk heldigvis bra. Ingen døde, og enda bedre: ingen lo av meg. Sånne ting prioriteres dessverre når man er utvekslingsstudent.

Jeg forstår Hermine veldig godt, egentlig.

UanZ. Jeg skulle bare fortelle dere at jeg er tilbake fra Berlin, og at jeg har det kjempebra! Folk spør ofte om det ikke er veldig dumt å dra for å besøke eller møte familien sin (evt. få besøk) når man er på utveksling. Vanligvis anbefales det å ha så lite kontakt som mulig, men i mitt tilfelle, siden jeg dro veldig sent på året, og siden jeg dro til Berlin og ikke hjem, gikk det helt fint. Jeg fikk sett mora mi igjen, jeg fikk sett Berlin igjen, og jeg fikk kjørt t-bane! Som jeg lovte dere har jeg filmet til en videoblogg, jeg har bare ikke fått satt den sammen ennå. Det er så mye som skjer denne uka, med alle folka fra alle de landene, turer hit og dit og sånt, men jeg skal gjøre det så fort jeg får tid! Det blir den fresheste videobloggen på lenge, starring mora, Berlin og kanskje forvirrede tyskere på t-banen som aldri har sett et 3D-kamera før. Videobloggen kommer forresten IKKE i 3D, men når jeg får lært meg å montere 3D-bilder skal dere selvfølgelig få se Berlinpus1 i 3D.

For øvrig kan jeg fortelle at jeg fikk noen greier og saker av mora mi da jeg kom til Berlin, blant annet boka "Darlah - 172 timer på månen" av Johan Harstad (hadde lengta så lenge etter å dra til månen igjen), og HAGELSLAG FRA NEDERLAND! Boksen med hagelslag var litt banka opp fordi den hadde dratt fra Nederland til Norge til Berlin, men med litt teip og noen plastposer fikk jeg den jammen meg trygt med til Polen også.

Koste meg med Darlah og hagelslag (altså det jeg har på brødskiva, til de som ikke vet hva det er) etter skolen i dag. Av estetiske årsaker tok jeg nok på litt mer hagelslag enn man egentlig skal.

MEN

MÅTTE

SPISE

OPP

ALT

Kvinnedagen

Da jeg skrev forrige innlegg var jeg kjempenedfor, men nå er jeg helt i hundre! I dag har jeg bare koselige ting å si! Som alle forhåpentligvis fikk med seg, var det kvinnedagen på fredag. Og dæven steike, som det var koselig! For det første, fikk alle jentene i klassen gaver av gutta. Wait, what? Ja, du hørte riktig. Noe sånt har aldri skjedd meg hjemme. Kanskje det bare er meg, eller kanskje det er Norge. Ikke veit jeg, men jeg ble i hvert fall kjempeglad (etter at forvirrelsen var gått over). Nå er jeg så glad at jeg nesten må dedikere dette innlegget til Polen og alt det sære de kan finne på her. Det er jo tross alt første gang jeg har fått en sånn gave på kvinnedagen. Også fra gutta i klassen, a gitt.

Rekk opp hånda hvis du har fått gave av guttene i klassen din på kvinnedagen! Det har jeg! Woho!

Ugle på polsk er forresten sowa, så jeg kalte min ugle for spać, som betyr sove. Og hver gang jeg tenker på Ronja Røverdatter-nattasangen som moren til Ronja synger, tenker jeg bare:

"Vargen ylar i nattens skog, han vill men kan inte ugle."

Natta! Nei, vent, det er jo midt på dagen. 

Utlendingens guide til inte-grering

Er det noen bedre måte å bli kjent med sitt eget land på enn å flytte til et annet? På den tiden jeg har vært i Polen har jeg måttet lese meg opp på norrøn mytologi, undersøke statistikker om inntekt og skatt i Norge, lese om norsk straffelov, lære bort den norske nasjonalsangen, finne tallet på Norges befolkningstetthet, forklare x antall ganger hvorfor vi gjør narr av svensker, forklare x antall ganger at jeg IKKE er svensk, ta et dypdykk ned i det norske språket på jakt etter kasusrester fra en fjern fortid, lese om det norske flaggets historie, forstå meg på nordlyset (som jeg for øvrig aldri har sett i hele mitt liv), lære at pepperkakebaking i desember ikke er en selvfølge i alle land,

 

WAIT WHAAAAAAAAAAAAAAT
det er jo helt

 

God jul a, for faen.

 



Det er når man har lekser at man får andre ting gjort

Den vanligste konsekvensen av lekser er selvfølgelig at man gjør alt annet istedenfor: unnasluntringen. Unnskyldinger for å gjøre andre ting, ting man kommer på at man skulle ha gjort for lenge siden, eller ting man rett og slett alltid har hatt lyst til å gjøre. I dag har jeg derfor tegnet, tatt start.no-tester av typen "hvilket apple-produkt likner du mest på?", børstet støv av klær med den nye klesrullen min, og skrevet en sang. Jeg har dessverre ingen bilder eller andre former for dokumentasjon av de førstnevnte aktivitetene, men sangen jeg skrev vil jeg dele med dere her. Skrev bare to vers, for hallo liksom. Kanke drive på og skrive sang hele dagen, jeg har jo lekser.

Melodi: I bakvendland

I Polens land, der stół er bord, og głupi betyr dum
der snyter alle nesa i ethvert offentlig rom
og pepper oppå eggerøre, det går ikke an
og når du spiser suppe skal du ikke drikke vann
for i Polens land, der kan alt gå an
der er de like tøysete og rare alle mann

Poteter har de nok av, det
men høstferie fins ei
i grammatikken finnes det fem måter å si "deg"
og hvis du kaller lærer'n din ved fornavn blir det bråk
og alle går med tøfler her, som om de var fra Skjåk
for i Polens land, der kan alt gå an
der er de like tøysete og rare alle mann

Det var det. Nå må jeg tilbake til alt det andre jeg ikke trenger å gjøre i dag.
PS: jeg prøver ikke å rakke ned på Polen. Jeg bare erter litt, sånn flørtete erting, vet du. Det er jo lov.

dumme kroppen

I dag har jeg mye å gjøre. Jeg har lekser, jeg har ting å oversette, ting å lære. Ting å pakke. Og siden jeg har så mye å gjøre, tenkte jeg at jeg skulle skrive et blogginnlegg. Invitere noen over på vafler. Flette håret. Og det skal jeg også, men innimellom disse tingene må jeg gjøre litt fornuftige greier. Jeg har en prøve i biologi på tirsdag (eller var det mandag?), og vi har om gener og proteinsyntesen. Genialt! tenkte jeg da jeg skjønte at det var tema, for det har jeg jo lært om før. Det vil si, jeg har vært i samme rom som noen som har snakket om proteinsyntesen, og jeg har tydeligvis gjort meg opp et par egne meninger om dette temaet. Jeg fant nemlig noen OneNote-notater fra forrige skoleår, så nå vet jeg hva jeg ikke skal ta i bruk når jeg trenger å lese naturfag på norsk. Her er et lite sammendrag av naturfagnotatene:

Det er sånn ca. dette det gikk i. Men det var da! Som jeg allerede har vist dere, har jeg nå tatt notatskrivingen til et nytt nivå. Ikke bare har jeg begynt å skrive dem for hånd (har jo egentlig ikke noe valg), men de er på tre forskjellige språk, hvorav to jeg faktisk forstår.



Ihvertfall, tilbake til min kreative somling (direkte oversettelse av creative procrastination, takka google). Neste uke har jeg tre prøver i fag jeg ikke skjønner så alt for mye av, og det er derfor jeg skriver dette blogginnlegget. For å slippe å gjøre alt annet.

Ingus

Lagt til senere (om kvelden): Det jeg endte opp med å gjøre i dag var å lage vafler og spise dem (med brunost, selvfølgelig), lære meg halvparten av en fransk barnesang og gjøre et halvhjerta forsøk på å få ferdig tyskleksene. Flette håret gjorde jeg ikke, men jeg tok på meg den nye hårdonuten min (jeg er litt usikker på hva jeg skal kalle ting noen ganger, så jeg bruker kanskje litt kleine ord). I neste innlegg skal jeg skrive om det dere vil. Dere kan velge mellom a) drømmen jeg hadde i natt om vikinger, b) den nye vertsfamilien min eller c) videoblogg hvor jeg synger den franske barnesangen. Neida, jeg skriver om det jeg vil. Og i morgen skriver jeg ingenting. Med mindre jeg ser en overvektig person (de finnes ikke her), eller ser en skitten gravstein (de finnes heller ikke her). Natta.

Utlendingens guide til (noenlunde) brukbare notater

Hei, alle sammen! Jeg kom plutselig til å tenke på at jeg ville gjøre om denne bloggen fra å være noe du leser fordi du føler at du må, til å være noe du kanskje en dag kan ha nytte av å ha lest. Så hvis du noengang finner deg selv i en situasjon hvor det kreves av deg at du lærer noe av det en vilt fremmed sier til deg på et vilt fremmed språk, bør du lese dette innlegget. Så er du kanskje bedre forberedt.

Denne versjonen av teksten er tilpasset folk i en situasjon tilnærmet lik min egen, det vil si en skolesituasjon hvor man egentlig burde lære noe, men hvor undervisningen foregår på et helt fremmed språk, om det så er polsk, gresk eller kaudervelsk. I sånne situasjoner kan du som utlending kanskje klare å slippe billigere unna hvis du vet om et par knep. Så her er den - Utlendingens guide til (noenlunde) brukbare notater:

• Det er greit å ha nesa i notatblokka hele tiden, for da får læreren inntrykk av at du skriver ned ting. Og det er bra. Men husk å se opp innimellom, ellers skjønner læreren at det du skriver ned ikke har noe som helst med undervisningen å gjøre.
• Hvis læreren tegner tegninger på tavla, tegn dem i boka di. Ved siden av kan du skrive et lite dikt eller kanskje nye ideer til et blogginnlegg, eller forsåvidt hva som helst annet, så lenge det er på et språk læreren ikke er helt stødig i. Det kan være lurt å understreke noen ord og tegne litt piler og kanskje noen ekstra tekstbokser med et ord på, ja, la oss bruke polsk som eksempel, og ei lita regle på norsk under.
• Nå som du har forsikret deg om at læreren kommer til å tro at du har forstått det som har blitt sagt og oversatt det til et annet språk (som for alt han/hun vet kan være ikke-eksisterende), kan du godt tegne litt til, spisse en blyant eller lage en spå.
• Hvis det skulle skje at du på et eller annet tidspunkt forstår et ord som læreren sier, eller at du faktisk forstår hva timen handler om, kan du skrive dette ordet/temaet med snirklete eller hakkete, tykke eller smale bokstaver (se illustrasjon). Pust. Bruk fargetusjer. Ta deg tid.

Jeg håper at du, etter å ha lest denne guiden, går videre med et godt utgangspunkt for når du skulle havne i situasjoner som den jeg befinner meg i nå (ja, jeg skrev dette blogginnlegget i timen, men med et polsk ord til overskrift virket det jeg drev med veldig relevant).

Poznań, 31. august

I dag var min siste dag i Poznań (på en god stund, i hvert fall), og i morgen drar jeg, Judith og Eva til Katowice, hvor vi blir plukket opp av de nye vertsfamiliene våre.

Jeg har fått vite litt om skolen min, og jeg gleder meg mer og mer til å begynne der! Skolen jeg skal gå på samarbeider med en skole i Tyskland og de er derfor veldig flinke til å legge til rette for utvekslingsstudenter. Jeg skal fordype meg i språk (engelsk, tysk og polsk) og historie. I tillegg kommer jeg til å ha to fag som undervises i både på engelsk og polsk (det ene er samfunnsfag, det andre er jeg ikke helt sikker på), og det er jo kjempeknall. Første skoledag bør jeg, i følge en dame fra YFU, gå med hvit bluse og svart bukse/skjørt. Wait what? Jeg har jo ikke eid en hvit bluse siden tidlig på 2000-tallet! Planen min er å a) låne en av noen eller b) svare dem på norsk når de spør hvor den hvite blusa mi er.
Utfyllende rapport om min endelige avgjørelse vil avlegges ved en senere anledning.

Jeg kommer til å savne Poznań; poteter som hovedingrediens i minst ett måltid per dag, folk som tar opp paraplyen bare luftfuktigheten stiger til litt mer enn det de er vant til, hunder som ligger på lur i hagebusker og skremmer livskiten ut av deg når du går forbi, hundeeiere som gjør det samme. Og ikke minst - hårfrisyrene! Det virker som om det er tre frisyrer som går igjen (på menn, altså - damene er mer varierte, virker det som):

1. Rottehale (arbeid pågår):
Skinna på sidene, håret i nakken er relativt kort, men er klipt så det peker nedover som en pil. En slags "jeg-prøver-å-gro-en-rottehale-i-nakken-men-hakke-kommet-så-langt-ennå (så-jeg-farga-halve-håret-brunt)"-look.

2. Bobringo/Marleystarr
Enkelt og greit: denne looken får deg til å se ut som Ringo Starr (ung versjon, that is) forfra og Bob Marley bakfra.

3. En blanding av de øvrige. Kan sammenlignes med en ung Ringo med en heftig pulesveis forfra og en Bob Marley etter en omfattende dreadlockamputasjon bakfra.

Ja, jeg kommer helt klart til å savne Poznań. Men jeg gleder meg helt vilt til å begynne på skolen!

I morgen skal vi ta toget som går halv ni, og vi er i Katowice ca. ti på tre. Seks timer på polsk tog blir gøy! Jamen det blir det faktisk (sa jeg at jeg elsker polske tog) - FORDI JEG ELSKER POLSKE TOG! Særlig når de
tar meg med til stedet hvor jeg forhåpentligvis skal bo resten av året.

Jeg og Judith har skrevet kort og kjøpt gaver til vertsmamma og -pappa. Vertspappa skal få Pink Floyd-albumet "A Saucerful of Secrets" (vi fant ut at vi hadde ganske lik musikksmak), og vertsmamma får et sølvhjerte av meg. Av Judith får hun en veldig god te fra Tyskland. Kortene måtte jeg skrive på engelsk (skulle jeg ha skrevet på polsk hadde det bare stått "jeg heter Inga, er 17 år og har en bror. Han er 15 og liker judo. Moren min liker flaggermus og faren min er gullsmed"), så jeg skal nok be Maks oversette for dem.