En slags avslutning, tror jeg

Nå har det gått nesten en måned siden jeg kom hjem, og jeg har ikke blogget siden før jeg dro fra Polen. Dette er litt fordi jeg har hatt så mye å gjøre, og litt fordi jeg har vært redd for å skrive. Jeg tror nemlig at folk forventer å få høre veldig mye om det beryktede kultursjokket man får når man kommer hjem fra utveksling, hvor annerledes alt er, og hvordan man kan slite med å ta opp kontakten med gamle venner eller familiemedlemmer. Der må jeg dessverre skuffe dere.

Da jeg ankom flyplassen i Oslo, sto mamma, bror og en venninne og ventet på meg. Vi klemte og tok bilder og hoppet og danset, jeg kommenterte at broren min var blitt høyere og at mamma hadde fått lenger hår, og det var det. Jeg gikk til bilen med ødelagt koffert, vi hadde problemer med parkeringsautomaten, og vi kom oss av gårde litt for sent. Med andre ord - det føltes nesten som en helt vanlig dag i Oslo etter et par uker på ferie. Jeg møtte flere av mine beste venner de neste dagene, og det var som om jeg aldri hadde vært borte.

For to dager siden var det 22. juli, og jeg gikk ut i marka for å plukke markblomster som jeg skulle legge foran kirka. Da jeg tok trikken fra Ekeberg til byen den dagen, var det tre ting som slo meg: for det første, at jeg var i Oslo. For det andre, at jeg elsket det. Og for det tredje, at jeg aldri kunne tenke meg å bli her for resten av livet. For selv om det noen ganger føles som om jeg bare var borte i et par uker, kan jeg fortsatt lukke øynene når som helst og se for meg første skoledag, lørdagsmorgener og pierogi med familien, vesker fulle av ordbøker, pinlige presentasjoner foran fremmede mennesker på et fremmed språk, og den konstante kampen for å forstå den fremmede kulturen og bli kjent med nye tradisjoner. Og jeg vet at hvis jeg blir her for lenge, kommer jeg til å ville gjøre det igjen. For selv om det var øyeblikk i løpet av utvekslingsåret mitt hvor jeg ville avbryte hele prosjektet og dra hjem, så ville jeg så absolutt ha gjort det igjen hvis jeg hadde fått sjansen.

Med oppsummeringen av hjemkomsten unnagjort, må jeg si at jeg ikke er helt sikker på hva jeg skal gjøre med bloggen fremover. Jeg kommer nok til å la den bli værende her, men om jeg kommer til å skrive noe, det vet jeg ikke. Kanskje tar jeg opp blogginga igjen neste gang jeg skal utenlands, eller kanskje blir bloggen igjen som en slags suvenir fra utvekslingsåret mitt. Jeg vet i hvert fall at jeg hadde løyet om jeg sa at jeg ikke allerede har begynt å planlegge hvor jeg skal dra på utveksling neste gang.

Ha det så lenge!

Ingus

Til alle fremtidige utvekslingselever

Hei og hopp! 

I dag hadde jeg tenkt til å skrive et innlegg som kan fungere som en slags guide for dere som har vurdert å søke om utveksling.


Hvorfor jeg søkte om å dra på utveksling
Moren min var på utveksling i Nederland i 89/90, og da jeg var halvannet år gammel dro jeg med mamma på besøk til vertsfamilien i Nederland for første gang. Siden da har jeg vært der utallige ganger, og de har også kommet på besøk hit til oss. Vi har dratt på teaterfestivaler sammen i Nederland, og vi har feiret jul sammen her i Norge. Siden mamma hadde vertssøsken, og disse også har fått egne barn, hadde jeg alltid noen å leke med da jeg var på besøk. Vi barna snakket ikke Engelsk, men vi kommuniserte med kroppsspråk. Når jeg tenker over det, var nok det en ørliten forsmak på hva utveksling innebærer, når det kommer til kommunikasjon. Det tok ikke lang tid før det gikk bedre å forstå hverandre, og jeg kunne til og med skjønne innholdet i korte setninger eller samtaler. Jeg tror dette er mye av grunnen til at det for meg aldri har vært snakk om "hvis jeg drar på utveksling", men "når jeg drar på utveksling".

Men da jeg begynte på dramalinja på videregående, ombestemte jeg meg. Jeg hadde det rett og slett alt for bra på skolen til å kunne dra fra det. Jeg la til side alle planer om utveksling, helt til en dag i mars da jeg tilfeldigvis tittet innom YFU Norge sine nettsider. Der var det en liste over land som hadde utsatt søkefristen. Jeg sa det til mamma, og beslutningen ble gjort veldig fort. Tross alt var det vanskelig for et år med dramalinje å vinne over 16 år med drømmer om å bli kjent med en ny kultur, nye mennesker og et nytt språk.

En av de heller utradisjonelle måtene å velge utvekslingsland på.

Lista var lang, så jeg krysset ut landene som jeg visste at jeg ikke ville dra til (bl.a. nordiske land og engelskspråklige land). Jeg hadde jo alltid hatt veldig lyst til å dra til Nederland, for der følte jeg meg hjemme. Men mamma sa at "hvis du drar til Nederland blir det litt som å dra på utveksling til mormor og morfar", og det sa jeg meg enig i. Jeg klarte ikke å bestemme meg, så jeg skrev alle landene på små papirbiter, krøllet dem sammen og puttet dem i en hatt. Resten trenger jeg kanskje ikke å forklare. Til slutt sto det i hvert fall mellom Estland og Polen, og etter mye om og men, så valgte jeg... ja, det vet dere jo allerede.


Hvorfor dra på utveksling?
Å dra på utveksling er en investering - du investerer et år med hardt arbeid, og får tilbake en hel masse kunnskap, et nytt språk, venner for livet og mange viktige erfaringer. Hvis du ønsker å lære deg et nytt språk, er utveksling virkelig måten å gjøre på. På et år i utlandet kan du lære mer enn du gjør på fem år med språkfag på skolen.


Hvem kan dra på utveksling? 
Er du ung, nysgjerrig og klar for en utfordring, kan du dra på utveksling. De fleste utvekslingsorganisasjoner tilbyr utveksling til ungdommer fra ca. 15-18 år, men det kommer an på hva slags organisasjon det er. Det mest vanlige i Norge er å ta andreåret på videregående som utvekslingsår, altså året man er 17/18 år gammel, for lånekassen gir kun pengestøtte hvis du reiser i 2. klasse. Hvis du følger alle lånekassens regler, har du rett på vanlig grunnstipend og bostipend, pluss ekstra stipend avhengig av hvor mye foreldrene dine tjener. I tillegg til å sørge for at du drar på riktig tid, bør du også ha greie karakterer på skolen, og du bør for all del ikke være skolelei!

Hvordan søke om utveksling? 
Det finnes mange organisasjoner som tilbyr utveksling. Likevel bør du være forsiktig med hvilken organisasjon du velger, for noen av de kommersielle organisasjonene kan være upålitelige. Dette er fordi vertsfamiliene noen ganger er motivert av penger, og da kan mye skummelt skje. I tillegg er det ikke alle organisasjonene som er godkjent for støtte fra lånekassen, så det må du også tenke på. Husk at det er mange skjemaer som skal fylles ut i søknaden, pass på å bestille legetime og ta eventuelle vaksiner god tid i forveien!

Det er vanlig å søke om utveksling høsten man begynner i første klasse, altså nesten et år i forveien. Jeg søkte usedvanlig sent, jeg anbefaler ingen å gjøre det samme! Særlig hvis du vil til USA er det lurt å søke tidlig, for det blir veldig fort fullt.

Hvor bør jeg dra? 
Det kan være veldig vanskelig å bestemme seg for hvor man vil dra. Her anbefaler jeg egentlig at du ser litt på grunnen til at du i utgangspunktet ville på utveksling. Min hovedgrunn til å dra på utveksling var å lære et nytt språk, og jeg tenkte at enkle språk kan man lære hjemme, derfor var det mer hensiktsmessig for meg å dra til Polen enn for eksempel til Tyskland. Hvis du ikke har lyst til å lære et nytt språk, men bare forbedre engelsken din, kan du vurdere å dra til et engelskspråklig land. Har du en spesiell interesse/hobby som er veldig viktig for deg, bør du tenke på å dra til et land hvor du vet at det er mulighet for å drive med akkurat dette. I tillegg er det selvfølgelig veldig viktig at du får riktige fag på skolen! Derfor må du være ekstra forsiktig hvis du går på en annen linje enn vanlig studiespesialisering. Går du for eksempel på idrettslinja, bør du dra til et sted hvor det er mulighet for å ta idrettsfag på skolen. Disse tingene kan du snakke med utvekslingsorganisasjonen din om. Men selvfølgelig er jo det viktigste at du velger et land som du gleder deg til å dra til og finne ut mer om, og som er et land du tror du kan trives i! Mange velger for eksempel land hvor de snakker språk de har lært på skolen, og det gjør jo at de har en kjempefordel når det kommer til å lære språk. 

Hvor skal jeg dra HVOR FAEN SKAL JEG DRA

Ting du burde tenke på

- Motivasjon

Det viktigste å tenke på er at utveksling ikke er ferie! Tvert imot, utveksling er minst 10 ganger mer slitsomt enn et vanlig skoleår hjemme. Derfor er det viktig at du er veldig motivert, og at du ikke drar på utveksling for å "slippe unna" hjemlandet ditt og skolen du går på. 

- Fag og arbeidsmengdeHvilke fag trenger du får å bestå skoleåret? Hvilke fag kommer du til å få på skolen i utlandet? Disse spørsmålene må du stille rådgivere på skolen og ansatte/frivillige i organisasjonen du reiser med. Som oftest kan ingen svare på akkurat hvilke fag og hvor mange timer du kommer til å få på skolen i utlandet, så akkurat det må man bare satse på at går bra. Men siden det norske skolesystemet er såpass fleksibelt, holder det som oftest at du består i utlandet, også kan du heller ta opp manglende fag som privatist.

Da jeg søkte, gamblet jeg veldig på akkurat det med fag. Som sagt gikk jeg på dramalinja, og for å kunne komme tilbake dit krevde de at jeg fikk minst 5 timer drama i uka, noe hverken jeg eller YFU var sikre på om jeg kunne få i Polen. Det viste seg i ettertid at det var veldig vanskelig å få disse dramatimene, og jeg bestemte meg for å bytte utdanningsprogram til studiespesialisering. Dette betyr at når jeg kommer hjem må jeg ta privatisteksamen i geografi, samfunnsfag og polsk, og i tillegg må jeg lese meg opp på norsk- og historiepensum fra 2. klasse før jeg tar eksamen i 3.


Ting du IKKE burde tenke på
Kommer alle vennene mine hjemme til å glemme meg? Kommer vertsfamilien min til å hate meg? Kommer jeg til å gå glipp av mye?
Nei, nei og nei. Nå skal det sies at jeg ikke har kommet hjem ennå, så jeg vet ikke hvordan det er, men absolutt alle jeg har snakket med som har vært på utveksling sier at da de kom hjem var det nesten som om det ikke hadde gått noe tid i det hele tatt.
Hvis noe skjer med vertsfamilien, har alle gode utvekslingsorganisasjoner kontaktpersoner du kan snakke med for å få gjort noe med det.
Og sist, men ikke minst - nei, du kommer ikke til å gå glipp av mye. Selvfølgelig kommer det til å være ting folk snakker om når du kommer hjem som du ikke har vært med på - men tenk på alt du har opplevd til gjengjeld! Det du opplever i løpet av et utvekslingsår vil mest sannsynlig danke ut alt det dine venner og bekjente har opplevd hjemme i løpet av tiden du var borte. Ikke bekymre deg for det!

Det er viktig med motivasjon, for et utvekslingsår er ikke en dans på roser! Sånn her ser jeg ut når jeg er lei av alt (inkludert polsk drikkevann).

Til slutt, her er en liste over de godkjente utvekslingsorganisasjonene i Norge:
AFS (American Field Service)
YFU (Youth For Understanding)
Aspect High School Norway
EF High School Year
STS High School Foundation
Rotary International Youth Exchange
Speak Norge
Explorious

NB! Noen av disse organisasjonene er kommersielle, mens andre er non-profit og jobber for fred og forståelse mellom kulturer. Jeg har hørt mange skrekkhistorier fra kommersielle organisasjoner som for eksempel EF, men jeg skal ikke uttale meg mer om det da jeg ikke har noe erfaring med det selv.

Håper dere fikk noe ut av dette innlegget! Jeg fikk i hvert fall fordoblet hodepinen min.

Hada.