Mens jeg skriver dette hører jeg på Marit Larsens cover av "Vår beste dag", skrevet av Erik Bye. For mange er "Mitt lille land" eller "Til ungdommen" de sangene som vekker flest minner fra 22/7, men for meg er det denne. Det har seg nemlig sånn at dagene før tragedien befant jeg meg hos besteforeldrene mine, hvor hele familien forberedte seg på feiringen av mormor og morfars gullbryllup. Jeg og mamma skulle ha ansvar for den musikalske delen, og vi hadde snakket om å fremføre "Vår beste dag", nettopp fordi det er en sang full av håp, glede og kjærlighet. Og det var altså da, mens vi forberedte det som skulle bli vår aller beste dag sammen med fettere, kusiner, onkler, tanter og gullbryllupsparet, at verden raste sammen under føttene på oss.
Dere lurer kanskje litt på hva dette innlegget har med utveksling å gjøre, for dette er jo tross alt en utvekslingsblogg. Det kommer jeg til å svare på nå. For siden 22. og 23. juli 2011 står på delt førsteplass på lista over de verste dagene i hele mitt liv, har det vært veldig vanskelig å stadig måtte høre på forskjellige "vitser" eller beskrivelser av hva som egentlig skjedde den dagen, og hvorfor det på en måte kan rettferdiggjøres. Ikke én eneste gang siden jeg kom til Polen for seks måneder siden, har jeg hørt en eneste person vise respekt og empati for ofrene etter Utøyamassakren og bomben i Oslo. Men mange tar det opp. Faktisk, oftere enn man skulle ha trodd. Jeg har fått høre ting som:
- Å, du er fra Oslo, der den bomba smalt og masse folk døde, ikke sant? (smiler og venter på svar)
- Haha, jeg hørte om han fyren som drepte masse tyrkere på den øya
- Det er jo ikke vits i å tenke på det, det som har skjedd har skjedd
- Det var jo innvandrernes skyld. Hadde det ikke vært så mange av dem i Norge, hadde ikke Breivik gjort det han gjorde
...pluss at enkelte liker å tulle, holde et imaginært våpen i hendene og si: "Se, akkurat som Breivik."
Å, hvis jeg bare klarte å forklare på polsk hvorfor dette er så langt fra morsomt som overhodet mulig. Jeg lurer på om disse menneskene ikke har noen som helst form for sosiale antenner, kanskje de bare er sånne folk som ler når folk dør. Kanskje de flirer av sin beste venns mors begravelse, lager vitser om naboens hjerteinfarkt, imiterer øyeblikket da kameratens bror tok livet sitt. Jeg lurer også på om dette kun er et fåtall, og at jeg var så uheldig at jeg møtte en del av dem, eller om det er mange som har sånne holdninger. Det det kan virke som, i hvert fall, er at de ikke er vant med utledninger i Polen, og at noen kanskje er litt redd for nye ting.
Jeg så et eksempel på akkurat sånne holdninger, noe som jeg faktisk aldri har sett på nært hold (annet enn på film). Jeg satt på en benk på et kjøpesenter i nærheten av skolen min, da jeg plutselig hørte noen jenter på min alder nærmest rope ut: "Hva faen er det der? Jeg gir meg ende over! Herregud!"
Jeg snudde meg i retningen de stirret, og fant ut at det var en mørkhudet mann de satt og så på. Han så ut som en helt vanlig mann, av normal høyde og vekt og med helt vanlige klær. Han gikk helt rolig ned en rulletrapp, og virket som en fyr som aldri i verden kunne ha vekket oppsikt. Trodde jeg. Det viste seg at de to jentene på min alder ikke var de eneste som hadde oppdaget ham; mange andre hadde også stoppet litt opp for å få med seg hva som foregikk. Det var ikke sånn at alt sto stille, absolutt ikke, men man kunne se på ansiktene til folk at dette ikke var noe man får (eller vil) se hver dag i den lille byen vi bor i.
Før jeg visste ordet av det, hadde mannen forsvunnet, og alle var tilbake til sitt. Men de drøye fem sekundene som dette foregikk, fikk meg til å tenke. Og jeg har tenkt veldig mye. Min umiddelbare reaksjon var å bli sint, frustrert og veldig lei meg. Denne hendelsen er for så vidt den eneste av sitt slag jeg har vært vitne til her, men bare måten folk snakker om utlendinger på gjør meg uvel. Og jeg lurer på: hvorfor liker folk meg da? Er ikke jeg like mye utlending som resten? Liker de meg bare fordi jeg er fra Norge og fordi jeg er hvit? Hva er vitsen med alt det her, da, hvis jeg vet at folk ikke liker meg for den jeg er, men for hudfargen og nasjonaliteten min?
Jeg tror ikke jeg kommer til å forstå meg på dette. Ikke på en stund, i hvert fall. Men det er ikke rart at noen mennesker har disse holdningene, når til og med lærere på skolen snakker nedsettende om f.eks. muslimer (noe som ville vært høyst uakseptabelt i Norge).
Jeg vet ikke om jeg kom noen vei med dette innlegget. Det var ikke ment for å forandre folks meninger, hverken om 22. juli eller Polen eller ditt eller datt. Jeg måtte bare skrive noe om det, for jeg har hatt det på hjertet så utrolig lenge, og det virker ikke som det har tenkt til å dra noe sted med det første.
Men husk at dette innlegget overhodet ikke omhandler alle polakker, og det er på ingen måte ment for å henge ut Polen. Dette er et inntrykk jeg har fått, og noe jeg har slitt en del med mens jeg har vært her.
Er det andre på utveksling som har opplevd lignende?
Hva hadde du gjort hvis du opplevde en slik situasjon som den på kjøpesenteret?
Nå ble jeg bare satt ut, og lei meg..
SvarSlettYou are looking at this situation only from the Norwegian point of view. You live at the capital and meet various people every day. Now you are in Poland in small town, where peoples earnings are incredibly low compared to European standarts. Many of us can not afford a trip further than to the Polish Baltic Sea. We have almost no imigrants here, except some people from Ukraine or Belarus. I live in this town since I was born and I saw here 2 black men, during 17 years. The point is that what is normal for you and your people, here may be extraordinary. I`m not trying to justify rasist behavior, but sorry, we are humans and nobody is born as tolerant, enlightened person. Poland in theory is a real, equal member of EU but socially we are 20-30 years behing the western countries and you should know it.
SvarSlettJeg tror ikke jeg hadde klart å gjøre noe mer enn det du gjorde, se på i sjokk og så skrive om det til mer forståelsesfulle venner. Helt vilt. Dessverre er det ikke noe du kan gjøre for å forandre det, håper du i alle fall har det fint ellers. Selv om det er ufattelig kjipt, er det nesten ikke noe annet å gjøre enn å se gjennom fingrene på det. Vi er ihvertfall heldige som får bo og vokse opp i et så tolerant og fritt land.
SvarSlett@up There is a lot she can do, just like every educated person. It`s only matter of time when the situation will be the same as in your "tolerant and free country". Also nobody should feel sorry for her because she knew where she was going. I feel hipocrisy when mega-tolerant people don`t tolerate intolerance. To fight it first u have to understand it and saying "you can`t do anything" and complaining to your clever friends will change shit!
SvarSlettGikk ut fra innlegget uten å kommentere, bare fordi jeg ble så sint. En slik verden gjør at jeg ikke har lyst til å leve i den lenger, og riktig nok er jeg kanskje i "kjemisk ubalanse", men jeg er da faen meg oppegående nok til å skjønne hva som er riktig og galt. Etikk, moral og medmenneskelighet har ikke noe med hvor hen man lever i verden, det skulle hvertfall i teorien ikke spille noen rolle. Synes det var fint at du delte det, selv om det ikke er slikt du vanligvis deler på bloggen din. Du virker forresten som en veldig hyggelig person, og en jente som har ordet i sin hånd :)
SvarSlett@anonymous No, of course nobody is born tolerant. And yes, of course I look at this from the Norwegian point of view. After all, I am Norwegian. That being said, I'm fully aware that it's unusual to see foreigners here, and I am aware of the many reasons why people might find it surprising. I am very sorry if you found my post offensive in any way, that wasn't my intention at all. But you probably used google translate to translate this, which means something may have gotten lost in translation, or maybe I should have formulated things better. I clearly said at the end of the post that this is not about Poland or Polish people in general, this is a summary of things that have been on my mind ever since I got here. I think that no matter where you go in the world, you will meet someone who will make fun of you or your country or your lost countrymen.
SvarSlettLastly, I think you read too much into what I said about the incident at the mall. My focus is not on that, but on 22/7 and how some people here have made it clear that this is not something they find worthy of their respect.
Sorry I was pissed off a bit yesterday, you have a right to be suprised with all this shit which happens here. It`s not shocking at all for me because I have to deal with it every day. Though I`m still against separating people on tolerant and intolerant. Most of them are good people, but influenced by church and politicans.
SvarSlettI think it's very difficult to define people as tolerant or intolerant. If I were to start labeling people like that, I wouldn't even know where to put myself. There are so many things to tolerate and not tolerate, and I don't know who decides what's the right thing to do. Still, it does hurt me when people make fun of the massacre in Norway, no matter how "tolerant" or "intolerant" they are, and it also hurts me to know that some people could look at my friends or family and judge them on behalf of their sexual orientation or their religion.
SvarSlettI actually didn't use the word tolerant or intolerant a single time in this post, so I don't know where that discussion started. Anyway, if I actually knew who you were, this could be an interesting discussion to carry on. Maybe we'd both learn something new from it.
Når det gjelder Utøya så er det nok litt forskjell på hvordan vi i skandinavia opplevde det, og resten av europa. Her var det jo mange offer fra hele Norge. Og det var nok mye mer i media i skandinavia enn ellers i verden. Tror folk ikke bestandig tenker over hva som egentlig har hendt.. spesielt om det er noe som skjer langt borte. At ting ikke virker så grusomt når det er langt unna der en selv er. Som eksempel så er det jo krig mange steder i verden, men så lenge det er langt nok unna så virker det nesten litt uvirkelig. Er sikkert ikke rett å forsvare de som spøker med tragedien på Utøya, men det kan jo være noe med at de ikke er helt opplyst om hva som faktisk skjedde. Og det er nok svært få som er så ondskapsfulle at de faktisk synest at det var morsomt.
SvarSlettForstår godt at du blir trist og irritert.
Ang. mørk hudfarge.
Her er jeg litt enig i innegg over som sier at en av årsaken kan være at det er svært få innvandrere i Polen. Polen er vel ikke akkurat øverst på listen til de som søker en bedre framtid. Dessuten så vil jeg tro at få polske ungdommer har vært noe særlig ute å reist i verden. Vi var nok mer fordomsfull i Norge også om du går 20-30 år tilbake i tid. Og i dag så er det gjerne pensjonistene som er mest skeptisk til innvandrere, og da særlig de med mørk hud. Ikke det at de sier nedlatende til de, men jeg registrerer at mange er skeptiske. Gjerne velger de en kasse/skranke der det sitter en som ser norsk ut dersom de kan velge. Kanskje de er redd for å ikke bli forstått, eller ikke forstå hva den ansatte sier. Selv om de fleste invandrere snakker godt norsk etter kort tid.
Men jeg tror nok ikke vi er så mye værre enn det invandrere er, de også velger jo ofte helst andre med samme bakgrunn. Like barn leker best ?
Jeg har selv kun gode erfaringer med innvandrere, og mener de ofte blir satt i et dårligere lys enn det de fortjener. Mulig media bør ta noe av skylden for fordommene. Når det har vært et ran, voldsepisode, voldtekt osv. så blir det bestandig pressisert dersom vedkommende er "ikke norsk av opprinnelse". Hvorfor ?