Språkforsøk #1 - Virkelighetens Kokkelimonke

Da jeg fortalte mine norske venner om noen polske ord jeg hadde lært for litt siden, fikk jeg mange reaksjoner, blant annet var det en del gjetninger om hva ordene faktisk betyr. Det kom mange forskjellige forslag, og de fleste av dem var veldig langt unna forklaringa i ordboka. Dette temaet har vi også vært inne på noen ganger her i vertsfamilien, for de synes det er morsomt at jeg morer meg over polske ord som de synes er helt vanlige. For eksempel ordet "właściwości" som betyr egenskaper. Jeg har også hørt historier om diverse utledninger med rare yndlingsord, deriblant en italiener hvis yndlingsord var kalvekjøtt eller et eller annet. Jeg husker ikke helt nøyaktig, men de lo nå godt av det, i hvert fall.

I dag, kjære lesere, serverer jeg første del av det som kanskje kan bli en kort serie språkforsøk på bloggen. I det siste har jeg lest opp en del norske ord for en del folk her i Polen, og spurt dem hva de synes om ordene. Jeg har spurt folk om følgende:
Hva slags følelser gir dette ordet deg?
Hvilken ordklasse er det (verb, substantiv, adjektiv, osv.)?
Er dette et positivt eller negativt ladet ord?

Noen ganger fikk jeg veldig utfyllende svar, andre ganger ikke. Men her er en samling av det beste. Og forresten, det var faktisk noen som kom ganske nære definisjonen av ordet, og det er markert i denne fargen, som jeg ikke nøyaktig vet navnet på.

Lillebror
Martyna: Dette ordet er et substantiv. Det får meg til å tenke på liljer og pannekaker.
Eva: Et hus ved sjøen.
Kamila: Dette ordet minner meg om øl. Jeg tror det er et verb i imperativform, og det har nok noe med festing å gjøre. Dette ordet er nok noe man roper til folk når man vil at de skal drikke opp resten av ølen sin i én slurk.

Fyllamat
Kamila: blowjob
Martyna: Minner om et ord for en person som elsker vitenskap og kunnskap.
Inez: Dette ordet er et substantiv. Det er en teori eller noe innenfor litteratur eller historie, eller kanskje det er en organisasjon.

Kvæfjordskake
Stefan: Håndkle. Høres ut som et positivt ladet ord.
Magda: Høres russisk ut. Jeg tror det er et positivt ladet kallenavn på ei jente.
Ola: En blomst.
Eva: Det har noe med vann å gjøre.

Ruskevær
Miłosz: Det har noe med mat eller drikke å gjøre. Kanskje det er russisk vodka?
Ola: Russisk munn.
Eva: En fyr som alltid er full.

Kæbe
Martyna: Et veldig fint ord. Det er en type bil.
Kamila: Dette er et ord man roper til noen når de må skynde seg. Som "kom igjen!"
Eva: En handlepose/handlenett for gamle damer.

Jokke
Miłosz: Et jentenavn.
Ola: Det betyr gutt, rett og slett.
Eva: Å ri på en hest.

Råkjøre
Stefan: Dette ordet er et adjektiv. Det betyr roseaktig eller rosa. Eller kanskje det rett og slett er en rose? Jeg hadde blitt veldig glad hvis noen beskrev meg med dette ordet.
Inez: Dette ordet er et adjektiv. Det beskriver en person som er veldig rotete og uorganisert, men på en søt måte. Det er et positivt ladet ord.
Marta: Dette ordet er et substantiv, og det betyr søster.
Eva: De blomstene som esler er så glade i. Du vet. De blomstene.

Filleriste
Inez: En journalist, eller en som samler på frimerker.
Magda: Toppliste av sanger, hitliste.
Eva: En som selger blomster.

Dumrian
Ola: Dumhet.
Eva: Syltetøy.

Skurefille
Ola: Evnen til å stå på ski.
Magda: En skitten stoffbit.
Paula: Morrapuler.
Eva: Noe som har med klær å gjøre.

Undertøy
Ola: Noe som er mindre morsomt enn det bør være, som for eksempel en dårlig vits.
Magda: Tog eller t-bane.
Martyna: Dette ordet er et verb i imperativform. Det kan bety forskjellige ting, for eksempel "vask opp!" eller "ta deg sammen!"
Inez: Dette ordet er et adjektiv og betyr uskyldig.
Eva: En hatt.

I neste utgave blir det motsatt, altså at jeg gir nordmenn polske ord som de skal forklare! Kom gjerne med forslag eller morsomme eksempler dere har støtt på!

Har du et yndlingsord på et annet språk enn morsmålet ditt?

Pregschange Awards 2013

For litt siden fikk jeg pakke nummer etthundreogørten fra Norge, og jeg tenkte at snart kunne det gjøre seg med en stor takk. Og så kom jeg på at det var enklere sagt enn gjort, for det er jo så mange som har bidratt til å gjøre oppholdet her så bra som mulig. Siden jeg er halvveis, altså "5 måneder på vei", og siden jeg fikk kjempekjempekjempelyst til å blogge om dette i dag, har jeg laget Pregschange Awards 2013.

Her er kåringene:

Næringskilde-/dekorasjonsleverandørprisen går til mormor!

Dette er bare en brøkdel av det mormor har sendt til meg siden jeg kom til Polen. Jeg har fått brev, sokker, sjokolade, lydbøker, bilder, "Moranisser", juleengler, pepperkaker og til og med en shorts som hun hadde strikka!
 


Vanntilførselsprisen går til Imsdal for å ha holdt meg hydrert mens jeg slet med å venne meg til det polske drikkevannet. Jeg er ikke kresen, men jeg drikker mye vann. Ergo kan jeg smake forskjellen. Enkelt og greit.

Humorprisen deles ut til både Ylvis, Nytt på Nytt og Norges blomstrende mangfold av sære dialekter, for å gi meg noe å le av når jeg føler at jeg er den eneste her som absolutt ikke forstår polsk humor. I det hele tatt. Serr.

Tverrkulturell humor-prisen deles ut til min venn Martyna, som har sendt meg så sykt mange morsomme videoer på YouTube at jeg har skjønt at det tross alt er noen i Polen som forstår humoren min.

Kose- og "ååå"-hetsprisen deles ut til polske gamle damer på bussen, bare... fordi.

Trøsteprisen (som for øvrig er en av de gjeveste prisene en utvekslingsstudent kan dele ut, før trøst trengs) går til the one and only Timbuktu!

 

Føle-seg-hjemme-prisen er en pris som deles ut kollektivt til hele klassen min og vertsfamilien jeg bor hos nå, men også til tilfeldige mennesker som smiler til meg i butikken eller sier god morgen i nabolaget.

 

Føle-at-man-vil-føle-seg-hjemme-når-man-kommer-hjem-igjen-prisen går til Anna Randomdance Lanto, for to helt fantastiske sangvideoer på facebook. Sitat fra den ene sangen:

"og du, du skal få flere klemmer enn det som er sunt når du kommer tilbake. Jeg skal legge min panne inntil din hake, for jeg rekker ikke opp til din afro-hårtopp. Vi spurte og du svarte, jeg har aldri sett på maken. Bortsett fra Disa, som svarte enda fortere enn deg, men det er greit." Sjelden har jeg følt meg så akseptert og velkommen som da. Og jeg tror ikke jeg trenger å engste meg for hvordan ting er når jeg kommer hjem, for jeg kommer til å få så mange klemmer!

 

Krydder i hverdagen-prisen går til Tormod Lang (a.k.a. Knerten, a.k.a. Brushan, a.k.a. Tonne, a.k.a. T-Wand (fant opp det nå nettopp), a.k.a. Plutonium Skurefille, a.k.a. Psrsrjom Prsjsrrsom (jeg aner virkelig ikke hvordan det staves, men det uttales som om man lager prompelyder med munnen og legger til -om på slutten), a.k.a. Brora, a.k.a. domroT), for... vel, hva tror du, herregud. Krydder i hverdagen. Bokstavelig talt.

Broren min ga meg den beste julegaven NOENSINNE! Jeg kødder ikke engang. Dette er den aller beste julegaven jeg har fått noen gang; tacokrydder til potetgull. Har ikke prøvd ennå, men jeg lover at når jeg gjør det skal jeg melde fra til dere lesere. Hørt det er awesome da! Stoler jo (nesten) alltid på broras matsmak.



Den lille jævelen

I dag er jeg syk, så jeg har soaka håret mitt i matvarer fra kjøleskapet og sett på The Hunger Games. Derfor blir dette et litt merkelig innlegg om hvordan man forandrer seg når man er på utveksling (fordi det virket ekstra tydelig akkurat i dag).

Mine utvekslingsvenner og jeg (vi er faktisk en liten gjeng her nede i Polen, tro det eller ei) kom frem til at det å være på utveksling nok må kunne sammenlignes litt med det å være gravid. Og hvis det er noen der ute som faktisk både har vært utvekslingselev og gravid (ikke på en gang, vel å merke), så vet nok dere mye mer om dette enn det vi gjør, men for å være helt ærlig så er det ikke overensstemmelsen mellom graviditet og utveksling som er poenget. Poenget med at jeg skriver dette er bare å gi folk en slags ide om hvordan det er å være på utveksling, ved å sammenligne det med noe som vi alle har fått høre så mange (for mange, og for detaljerte) historier om, nemlig graviditet.

Det begynner for mange med planleggingen. Man googler ting, leser om andres opplevelser, og denne prosessen kan være en veldig stor del av opplevelsen for mange. Man venner seg på en måte litt til ideen om å dra på denne livsforvandlende reisen, og også å leve resten av livet med det man sitter igjen med når reisen er over. Man gleder seg til å få nye medlemmer i familien, man planlegger ting å gjøre, ting man kan lære dem, ting som man vil gi av seg selv og videre til noen andre.

For andre kommer det litt mer brått på. Man har kanskje tenkt litt på det, og funnet ut at man ikke er klar for det ennå, eller at ting er helt greie som de er. Også plutselig skjer det noe som forandrer hele saken. Man kaster seg rundt (kanskje i noen tilfeller bokstavelig talt), og plutselig står man opp til øra i skjemaer som må fylles ut og ting som skal planlegges. Man må sørge for at økonomien er i boks, og at man virkelig er egnet til å gjennomføre det man har gitt seg ut på.

Så går det noen måneder, og man skjønner at nå kan man faktisk ikke snu lenger. Men for så vidt gjør det ingen ting at det ikke lenger går an å "abort the mission", for man er egentlig bare kjempegira. Snart begynner det for fullt.

I begynnelsen kan man føle seg litt rar. Noen føler seg kvalme eller veldig utmattede, og de fleste kan reagere med enormt mye følelser på nesten hva det skal være. I denne perioden anbefales det ikke å se på Titanic eller prøve noe du aldri har prøvd ut før - man risikerer rett og slett å ende opp i en fillete tårehaug på kjøkkengulvet. På samme måte kan man også reagere ekstremt positivt på kun det minste smil eller det minste kompliment, så man trenger da gudskjelov ikke å stenge seg helt inne fra omverdenen. Uansett hvordan man opplever denne perioden, så kommer man til å innse en ting: heldigvis er det bare 9 måneder igjen.

Så bærer det utfor, og oftere og oftere tar man seg selv i å gjøre helt sykt rare ting. Plutselig bråsnur man på vei til bussen fordi man finner ut av man har lyst til å ta en annen buss fra en annen bussholdeplass, eller man bestemmer seg for å kjøpe inn 40 forskjellige typer tyggis for å finne ut hvilken som er best. Man er sulten hele tiden. Man tar seg selv i å gapskratte veldig høyt i midten av et kjøpesenter, på grunn av en reklameplakat eller en bok med en litt uheldig tittel på et annet språk. Noen dager ler man av alt, andre dager går alt galt. Man klager og syter, og vil bare at alt skal være over. Gang etter gang må man forklare til seg selv og andre at "det er ikke meg, det er den lille jævelen som vokser inni meg!" Den største forskjellen er at hos gravide er den lille jævelen en baby, mens hos utvekslingsstudenter er det... nei, sannelig om jeg vet. Kanskje det rett og slett er det å bli voksen.

Det er lov å klage, hate og syte. Særlig når man bestiller chai latte og den ikke inneholder chai, men espresso. Det er en grunn til at det heter chai latte! CHAI, som betyr TE, og LATTE, som betyr MELK! Det er derfor den som serverer te heter chai wallah! DET ER FAEN IKKE NOE ESPRESSO I TE! HVA FAEN, POLEN.

Utlendingens guide til å GI FAEN (med store bokstaver)

I dag hadde jeg egentlig tenkt til å poste en videoblogg som jeg lagde da jeg var syk. Det hadde blitt min første videoblogg, en veldig kort, men koselig snutt om julegaver og det å være syk i Polen. Men sånn ble det altså ikke. For i det siste har det skjedd en del ting som har provosert meg grenseløst, og det har hopet seg opp. Det som skjedde i dag var dråpen. Så her er neste episode av utledningens guide:

 

 

Utlendingens guide til å

GI FAEN

(med store bokstaver)

 

Forestill deg at du er på et fremmed sted, i et fremmed land, med totalt fremmede mennesker som snakker et helt fremmed og uforståelig språk. Ja, for eksempel hvis du er på utveksling. La oss si det. Og så kommer altså et titalls fremmede mennesker bort til deg etter tur for å vise deg hvor mye de kan om deg og stedet du kommer fra. For eksempel vet de alt om hvordan folk tenker der. De vet alt om stedets politiske system (og hvorfor det absolutt ikke funker). De vet alt om hvordan folk oppfører seg der du kommer fra, og de vet også hvorfor og hvordan det bør forandres på. De vet alt om hvorfor du har tatt valget du har tatt og dratt til et fremmed land. Og de vet alt om hvorfor du ikke snakker deres språk (det er fordi du er lat - det er jo for så vidt alle utledninger). Heldigvis er det eneste du trenger å gjøre å følge disse retningslinjene, lene deg tilbake og gi faen.

 

1. Kom deg hjem til leiligheten/huset/stedet der du bor (ikke i hjemlandet, så langt trenger du ikke å dra, og gjør du det så har du absolutt ikke gjort som jeg sier og gitt faen)
2. Ta av deg alle smykkene dine (eventuelt også tunge gensere/skjerf/luer e.l.), som om du gjør deg klar til slåsskamp.
3. Slåss med en pute.
4. Pust.
5. Sett på noe bra sinnamusikk (helst noe med mye trommer, skriking, full guffe).
6. Skriv noe (et blogginnlegg, for eksempel) om det du har på hjertet. Tegn en tegning.
7. Drikk vann.
8. Sett på noe koselig musikk som du liker og som har en avslappende effekt på deg.
9. Len deg tilbake.
10. GI FAEN.

Man tager hvad man haver

Nå er det veldig lenge siden sist jeg skrev. Heldigvis var det denne gangen fordi jeg har hatt mye å gjøre - både med skole, venner og familie. Hvilket vil si at det går veldig bra, så det er ikke noe å bekymre seg for når jeg ikke skriver. No news is good news. Som oftest, i hvert fall.

Jeg vil først og fremst beklage på forhånd, for dette innlegget kommer til å bli et forsøk på å ta igjen mange uker uten blogging (har det gått flere uker? Nå ble jeg litt usikker), og av den grunn kommer det til å bli veldig langt. Men her kommer det, i hvert fall. Det har skjedd en del siden sist, så jeg tenkte jeg skulle begynne med å prøve å gi dere en kort oppsummering.

Siden sist har jeg:



Flytta til ny vertsfamilie. Egentlig har jeg jo blogga etter at det skjedde, jeg bare glemte å fortelle dere det. I hvert fall, det er kjempeknall!

Skrevet polsk kjøleskapspoesi. Åja, det var visst et ord på spansk der også. Man tager hvad man haver!

Fokusert på skolearbeid. Det vil si, jeg har innsett at skolebøkene mine er mine til odel og eie, og at ingen skal ha dem etter meg. Dette har jeg selvfølgelig utnyttet til det fulle og hele. Her fra arbeidsboka i engelsk.

Bakt lussekatter! Det var vanskelig å forklare på polsk hva denne tradisjonen betyr for oss i Norge (helt ærlig så var jeg litt usikker på hvorfor vi feirer Lucia, men nå vet jeg selvfølgelig alt om det også.) Uansett, jeg gikk gjennom et sabla slit og pløyde side opp og side ned i ordboka for å finne ut hva i helvete gurkemeie var på noe som helst annet språk enn norsk. Baksten ble en suksess, og jeg ble ett ord rikere. KURKUMA!

Fått tre pakker i posten! To var fra mormor, og denne her er fra den nærmeste familien. Jeg er litt usikker på når jeg skal åpne den, om jeg skal vente til jul, eller om det kanskje er litt rart å åpne gaver fra min norske familie sammen med min polske familie? Uansett så står det jo utenpå hva som er inni, på grunn av tollvesenet ellernoe. Så nå veit jeg jo det, og da trenger jeg jo ikke å pakke opp. Neida.

Også er det jo snart jul! Det har allerede gått flere uker siden jeg satt i mattetimen og gråt fordi jeg ikke hadde julebrus, men hva mer er det med norsk jul som er så viktig for meg? Det er egentlig veldig vanskelig å svare på. Før jeg dro til Polen tenkte jeg: "Man kan vel ikke savne jul, det er jo bare kjøtt og gnur." Senere, da jeg hadde vært i Polen en liten stund, tenkte jeg: "Men hvordan blir det jul uten Tre nøtter til Askepott? Og hva med Jul i Blåfjell?" Men nå har jeg skjønt greia. For ja, hvis jeg hadde vært hjemme i Norge og feira jul uten Tre nøtter til Askepott og Jul i Blåfjell, så hadde jeg savna det. For det er det som er jul. I Norge.

I Polen, derimot, har de ikke hørt om Tre nøtter til Askepott, selv om jeg bare bor tre timer unna den tsjekkiske grensa. Og Polen pluss Jul i Blåfjell funker jo ikke i det hele tatt. Derfor må jeg la meg henfalle helt og fullt til den polske julefeiringen, og det skal nok ikke bli vanskelig! Bare se det for deg; jul nesten uten adventsstress, julaften med bare vegetarmat og generelt en mye mindre og en mye mer down-to-earth-julefeiring.  Se for deg pierogi istedenfor ribbe! I tillegg til god mat, har de også noen veldig fine tradisjoner, som at de bryter et slags flatbrød og gir hverandre gode ønsker for det nye året. Jeg gleder meg til å bli med på det! Må bare lære meg hvordan jeg ønsker folk gode ting på polsk.

Neinei. Jaja. Så tenker vi ikke mer på det i dag.

God jul 'a!

Utlendingens guide til inte-grering

Er det noen bedre måte å bli kjent med sitt eget land på enn å flytte til et annet? På den tiden jeg har vært i Polen har jeg måttet lese meg opp på norrøn mytologi, undersøke statistikker om inntekt og skatt i Norge, lese om norsk straffelov, lære bort den norske nasjonalsangen, finne tallet på Norges befolkningstetthet, forklare x antall ganger hvorfor vi gjør narr av svensker, forklare x antall ganger at jeg IKKE er svensk, ta et dypdykk ned i det norske språket på jakt etter kasusrester fra en fjern fortid, lese om det norske flaggets historie, forstå meg på nordlyset (som jeg for øvrig aldri har sett i hele mitt liv), lære at pepperkakebaking i desember ikke er en selvfølge i alle land,

 

WAIT WHAAAAAAAAAAAAAAT
det er jo helt

 

God jul a, for faen.

 



Til gamle kjente og til dem som flyttet hit fra andre land

Hei igjen! Det var lenge siden, det. Nå har utveksling gjort akkurat det jeg visste det skulle gjøre med meg; dratt meg med opp i lufta, kastet ball med meg, sluppet meg ned igjen og dratt meg igjennom busker og kratt og smug og boligstrøk uten å ta hensyn til det faktum at jeg verken kan gli lydløst gjennom murvegger eller bjørketrær. Det jeg sitter igjen med er en liten klump i halsen og en stor en i magen, men likevel kribling i fingrene og ben som føles lettere nå, og som liksom har bestemt seg for hvor de skal.

Det har skjedd mye siden sist jeg blogget, og det er kanskje derfor jeg ikke har blogget om det. Det jeg skrev ovenfor er så godt som det nærmeste jeg kan komme en forklaring, med mindre dere vil ha hverdagslige skildringer av turer til kjøpesentre og vandring i parker og slike ting som man gjør uten å tenke over det når man har så mye annet å tenke på.

For litt over en uke siden var det noe jeg hadde veldig lyst til å dele med dere her på bloggen, men det ble med tanken. Og jeg vet det har ventet litt lenge, men her kommer det. Den første november er nemlig allehelgensdagen. Den markeres i Polen, og ikke bare litt engang. Dagen handler om å minnes de døde, og det gjøres ved å reise rundt til de forskjellige gravlundene hvor gamle kjente og kjære ligger begravet, tenne lys og legge ned blomster. Jeg har jo alltid vært fascinert av de polske kirkegårdene, for de er alltid så fulle av folk (fra begge sider) og blomster og lys. Og du kan jo tenke deg selv, da, hvordan det ser ut i mørket etter at tusenvis har tent lykter for sine kjære. Det fine er at dere trenger ikke tenke så mye, heller, for jeg tok selvfølgelig bilder:

Jeg har hatt en periode med en del hjemlengsel, og snart får jeg vel lage oppfølgeren til "utledningens guide" som jeg lagde for en stund siden. Utledningens guide til hjemlengsel og hvorfor man ikke takler det, skal den hete. For man takler det ikke, men det kommer jeg tilbake til. Det kan jo alltids lindres litt, eller bare gjøres verre med vilje, for det er godt å grine litt. Uansett, her er en liste over det som har gått igjen:

Å høre på:

• Timbuktus "det løser sig" - den tar førsteplassen!
• Alf Prøysen
• Knutsen & Ludvigsen
• Hallo i uken
• Edvard Grieg
• Valkyrien Allstars

Å se på:

• Nytt på nytt
• Brille
• Ylvis (som skal bli big i k-kiirrr-noe-stan)
• VIDEO SOM JEG FIKK AV ANNA I DAG PÅ FACEBOOK (takkevideo fordi jeg ga klassen adressa mi, score!)
• Løvebakken (det jeg finner på youtube, anyway)
• Hva som helst på svensk, dansk eller norsk, så lenge jeg forstår det (ok, stryk dansk og muligensk sør-svensk, men bortsett fra det)
• ... altså Pippi og Ronja Røverdatter.

Å lese:

• Det ene eksemplaret av Aftenposten jeg har fra da jeg fikk brunost og sjokolade innpakka i avis. Har lest det så sykt mange ganger nå. Hvis noen lurer på hva jeg ønsker meg til jul: avis!
• Murakami (ikke at det har noe som helst med hjemme å gjøre, det er bare så syyyykt bra)
• Ja, leser egentlig ikke så mye mer enn det i hjemlengsel-modus.

Jeg vet godt hvordan det er med hjemlengsel, og jeg vet godt hvordan det er å ikke føle seg hjemme. Derfor ble jeg ikke overrasket da min venninne fra tyskland fortalte meg at hun skal ta en tre ukers pause fra utvekslingsoppholdet for å få hvilt ut hjemme i tyskland. Det er helt vanvittig hvor fort ting forandrer seg når man er på utveksling, jeg kan forestille meg at det er litt som å surfe (ikke at den minste lille del av meg har vært så godt som i nærheten av noe som har med surfing å gjøre) - hvis det kommer et lite vindkast eller man mister balansen litt, så går man rett på trynet. Og akkurat nå frister det mer å surfe enn å være på utveksling. Men det sier jeg selvfølgelig ikke til noen. Bortsett fra, ja, egentlig alle.

Og da var det en mindre av oss. Polen er røft og vi blir slengt frem og tilbake, inn i vegger og gjennom dører som smeller og åpner og lukker seg som de selv vil. I det minste har jeg fortsatt ikke møtt noen som har hørt om Jersey Shore.