Til gamle kjente og til dem som flyttet hit fra andre land

Hei igjen! Det var lenge siden, det. Nå har utveksling gjort akkurat det jeg visste det skulle gjøre med meg; dratt meg med opp i lufta, kastet ball med meg, sluppet meg ned igjen og dratt meg igjennom busker og kratt og smug og boligstrøk uten å ta hensyn til det faktum at jeg verken kan gli lydløst gjennom murvegger eller bjørketrær. Det jeg sitter igjen med er en liten klump i halsen og en stor en i magen, men likevel kribling i fingrene og ben som føles lettere nå, og som liksom har bestemt seg for hvor de skal.

Det har skjedd mye siden sist jeg blogget, og det er kanskje derfor jeg ikke har blogget om det. Det jeg skrev ovenfor er så godt som det nærmeste jeg kan komme en forklaring, med mindre dere vil ha hverdagslige skildringer av turer til kjøpesentre og vandring i parker og slike ting som man gjør uten å tenke over det når man har så mye annet å tenke på.

For litt over en uke siden var det noe jeg hadde veldig lyst til å dele med dere her på bloggen, men det ble med tanken. Og jeg vet det har ventet litt lenge, men her kommer det. Den første november er nemlig allehelgensdagen. Den markeres i Polen, og ikke bare litt engang. Dagen handler om å minnes de døde, og det gjøres ved å reise rundt til de forskjellige gravlundene hvor gamle kjente og kjære ligger begravet, tenne lys og legge ned blomster. Jeg har jo alltid vært fascinert av de polske kirkegårdene, for de er alltid så fulle av folk (fra begge sider) og blomster og lys. Og du kan jo tenke deg selv, da, hvordan det ser ut i mørket etter at tusenvis har tent lykter for sine kjære. Det fine er at dere trenger ikke tenke så mye, heller, for jeg tok selvfølgelig bilder:

Jeg har hatt en periode med en del hjemlengsel, og snart får jeg vel lage oppfølgeren til "utledningens guide" som jeg lagde for en stund siden. Utledningens guide til hjemlengsel og hvorfor man ikke takler det, skal den hete. For man takler det ikke, men det kommer jeg tilbake til. Det kan jo alltids lindres litt, eller bare gjøres verre med vilje, for det er godt å grine litt. Uansett, her er en liste over det som har gått igjen:

Å høre på:

• Timbuktus "det løser sig" - den tar førsteplassen!
• Alf Prøysen
• Knutsen & Ludvigsen
• Hallo i uken
• Edvard Grieg
• Valkyrien Allstars

Å se på:

• Nytt på nytt
• Brille
• Ylvis (som skal bli big i k-kiirrr-noe-stan)
• VIDEO SOM JEG FIKK AV ANNA I DAG PÅ FACEBOOK (takkevideo fordi jeg ga klassen adressa mi, score!)
• Løvebakken (det jeg finner på youtube, anyway)
• Hva som helst på svensk, dansk eller norsk, så lenge jeg forstår det (ok, stryk dansk og muligensk sør-svensk, men bortsett fra det)
• ... altså Pippi og Ronja Røverdatter.

Å lese:

• Det ene eksemplaret av Aftenposten jeg har fra da jeg fikk brunost og sjokolade innpakka i avis. Har lest det så sykt mange ganger nå. Hvis noen lurer på hva jeg ønsker meg til jul: avis!
• Murakami (ikke at det har noe som helst med hjemme å gjøre, det er bare så syyyykt bra)
• Ja, leser egentlig ikke så mye mer enn det i hjemlengsel-modus.

Jeg vet godt hvordan det er med hjemlengsel, og jeg vet godt hvordan det er å ikke føle seg hjemme. Derfor ble jeg ikke overrasket da min venninne fra tyskland fortalte meg at hun skal ta en tre ukers pause fra utvekslingsoppholdet for å få hvilt ut hjemme i tyskland. Det er helt vanvittig hvor fort ting forandrer seg når man er på utveksling, jeg kan forestille meg at det er litt som å surfe (ikke at den minste lille del av meg har vært så godt som i nærheten av noe som har med surfing å gjøre) - hvis det kommer et lite vindkast eller man mister balansen litt, så går man rett på trynet. Og akkurat nå frister det mer å surfe enn å være på utveksling. Men det sier jeg selvfølgelig ikke til noen. Bortsett fra, ja, egentlig alle.

Og da var det en mindre av oss. Polen er røft og vi blir slengt frem og tilbake, inn i vegger og gjennom dører som smeller og åpner og lukker seg som de selv vil. I det minste har jeg fortsatt ikke møtt noen som har hørt om Jersey Shore.

Klinger i heiii, klinger i liii (evt. i blokk og parkeringsplass)

DET SNØR I POLEN! Hvem er vinner'n a? En-null til Polen. Suckers. Men nok om det.

I forigårs (altså på fredag) kom dagen som alle hadde venta på så lenge. Alle unntatt meg. Det var tid for półmetek, noe som rett og slett ikke kan forklares på noen annen måte enn "halvveisgjennomvideregåendefest". Da jeg kom hit for ca. to måneder siden, visste jeg ikke engang hva det var. Likevel gledet jeg meg overraskende mye da dagen kom, og det var en bra fest. Men det jeg først og fremst vil fortelle dere om i dag er noe som skjedde i forbindelse med mine forberedelser til festen.

Jeg følte meg nemlig litt tafatt i dagene før półmetek, fordi alle hadde planene satt og visste tydeligvis alt om hvordan ting fungerer på denne typen fester (hvilket ikke er særlig overraskende, i og med at det er et stort høydepunkt for de fleste på videregående i Polen). Så for å føle at jeg ihvertfall gjorde noe som helst for å forberede meg på riktig måte, tenkte jeg at jeg skulle dra og få meg en manikyr.

Det er nok av skjønnhetssalonger i sentrum av byen jeg bor i, så jeg hadde nok å ta av. Og siden jeg var ganske sliten, gikk jeg rett og slett inn i den første og beste salongen jeg så. Jeg hilste på damen som ønsket meg velkommen, og fra da av gikk dialogen som følgende:

Jeg: Do you speak English?
Damen: (et eller annet på polsk til en annen dame lenger inne i salongen)
Dame #2: I speak English.
Jeg: Good! I was wondering if it would be possible to get a manicure here.
D#2: Yes, with gel on the nails?
Jeg: I don't know, just a normal manicure.
D#2: French?
Jeg: Mm, sure.
D#2: But we don't do now.
Jeg: Ok, I don't need one right now. But preferably some time today.
D#2: And is ok saturday?
Jeg: No, I can't on saturday. I need it today. But if you don't have time today, I'll go somewhere else.
D#2: Ok. So when you get married.
Jeg: Excuse me?
D#2: When you get married?
Hjernen min: hæ hva faen hva faen hva faen hva faenJeg: I'm sorry. I don't understand. When am I getting married?
D#2: Yes. You get married. Right?
Jeg: No, no, no. I'm not getting married. I just want a manicure.
D#2: So on saturday?
Jeg: No, I can't on saturday. You don't have time today?
Dame #2 konsulterer med den første damen jeg snakka med.
D#2: At third o'clock. Fifteen, right?
Jeg: Three o'clock, today?
D#2: Yes, today.

Og derfra gikk det noenlunde som en normal samtale. Da jeg gikk ut av skjønnhetssalongen etterpå, var jeg litt skjelven i snakkemusklene, men jeg måtte le litt også.

 Uansett. Jeg har en skikkelig chillesøndag i dag. Chille hjemme med mamma og lillebror, spise suppe, lese om polsk grammatikk (ja, jeg elsker det), og lage afro. Jepp, jeg lager afro. Skal legge ut bilde her når jeg er ferdig, men akkurat nå ser jeg sånn ut:



Du kan ikke se det på meg, men jeg har "Kom, Blåne! Kom jente, kom gutt!" på hjernen. Altså inni, da. Det jeg har oppå hodet er bare papir.


L8r g8r, snakkes når jeg ser ut som Karius, eller var det Baktus? Husker aldri hvilken som er ginger.

herregud jeg er så flink til å være menneske og ikke dyr

Jeg har ikke blogga på lenge, og jeg beklager for det, men jeg har rett og slett glemt det. Jaja, i dag har jeg bestemt meg for å blogge istedenfor å stresse over ting hjernen min sier at jeg skal gjøre, for jeg vil ikke at den skal smelte. Derfor skriver jeg dette, og så går jeg og legger meg. Basta.

 

Dårlige ting:

• Bikkja mi spiser tøflene mine hele tiden
• Snart tomt for Imsdal (noen som vil sende meg i bytte mot billige sigaretter eller vin? Det har de masse av her)
• Jeg snakker ikke polsk
• Er generelt ganske dårlig i alt mulig, men jeg er jo søt da

 

 

Kanke noen spille denne sangen for meg:

                                            

 

 

Bra ting:

• Den polske bursdagssangen topper alle andre bursdagssanger
• Gymtimen i forrige uke ble erstatta med skyting (skytinga ble ikke noe av grunnet komplikasjoner, men bare at tanken slo dem er jo helt fantastisk)
• Jeg var på fest og møtte nye mennesker. Tommel opp!
• På festen lærte jeg meg å banne litt på polsk
• Jeg har kjøpt ny, fin realfagbok som jeg har fire fag i, og den får meg til å skrive så fint og fargelegge nøye
• Ei jente i klassen min dukket opp på skolen i denne t-skjorta:

 

Hvis du lurer så står det lykkelig, sint, uskyldig, svimmel, trist, skremt, annonym (lol), og hva faen står det på slutten dera. Ihvertfall: den norske elgens mange ansikter. Hadde jeg sett denne i Norge hadde jeg bare blåst i det, men å se den på en i klassen min i Polen gjorde at jeg lo så jeg grein. Det rare er at det faktisk har skjedd før, da vi fikk besøk fra Polen for noen år siden og han ene hadde på seg en t-skjorte hvor det sto: "God jul! Hilsen alle oss på Nille."



Superfamily

Nå har mora, fara og brora overgått seg selv, altså! I dag kom NRK-Line og -Bjørn på besøk, og de hadde med pakke fra family'n i tillegg til sjokolade fra Line. Jeg fikk pysj, masse sjokolade, en J.M. Coetzee-bok, to sikt fine kort, selvklebende sommerfugler fra tiger, et skjerf, en liten reflekskattepussoftkittywarmkittylittleballoffur, to par sokker og en Henne-blad. Sjokoladen skal jeg selvsagt dele (bortsett fra Odense-sjokoladen, som ikke er på bildet fordi den foreløpig oppholder seg på hemmelig skjulested), og det var forresten stratos der også, men den har vi spist opp allerede. Eller rettere sagt, den har vertspappa spist opp allerede. Liker ikke godteri, du liksom. Fikk i tillegg et par Dr. Martens, men de er magiske og har derfor rett til å nedlegge bildeveto. Og det gjorde de. Sokkene jeg fikk var visst så tjukke (jamen hæ de ekke så tjukke da) at vertsmamma sa: "Fortell foreldrene dine at vi ikke bor på Grønland!" hun siktet da selvfølgelig til Grønland, verdens største øy, ikke til Grønland i Oslo.

Hilsen mamma pluss pappa pluss tormod pluss katt pluss katt. Kattekatt! Dobbelkatt! Og trippelkatt fordi jeg fikk reflekskatt og firpelkatt fordi Coetzee høres litt ut som katt. neida

Fun fact: Superfamily er et norsk band fra Moss. De liker Polen, akkurat som jeg.

Det er når man har lekser at man får andre ting gjort

Den vanligste konsekvensen av lekser er selvfølgelig at man gjør alt annet istedenfor: unnasluntringen. Unnskyldinger for å gjøre andre ting, ting man kommer på at man skulle ha gjort for lenge siden, eller ting man rett og slett alltid har hatt lyst til å gjøre. I dag har jeg derfor tegnet, tatt start.no-tester av typen "hvilket apple-produkt likner du mest på?", børstet støv av klær med den nye klesrullen min, og skrevet en sang. Jeg har dessverre ingen bilder eller andre former for dokumentasjon av de førstnevnte aktivitetene, men sangen jeg skrev vil jeg dele med dere her. Skrev bare to vers, for hallo liksom. Kanke drive på og skrive sang hele dagen, jeg har jo lekser.

Melodi: I bakvendland

I Polens land, der stół er bord, og głupi betyr dum
der snyter alle nesa i ethvert offentlig rom
og pepper oppå eggerøre, det går ikke an
og når du spiser suppe skal du ikke drikke vann
for i Polens land, der kan alt gå an
der er de like tøysete og rare alle mann

Poteter har de nok av, det
men høstferie fins ei
i grammatikken finnes det fem måter å si "deg"
og hvis du kaller lærer'n din ved fornavn blir det bråk
og alle går med tøfler her, som om de var fra Skjåk
for i Polens land, der kan alt gå an
der er de like tøysete og rare alle mann

Det var det. Nå må jeg tilbake til alt det andre jeg ikke trenger å gjøre i dag.
PS: jeg prøver ikke å rakke ned på Polen. Jeg bare erter litt, sånn flørtete erting, vet du. Det er jo lov.

Gudrun og Marius

Halla! Tenkte å komme med litt sen oppdatering om de to superkule dagene kalt i går og forigårs. Det har seg sånn at jeg bor ved et sted som heter Manhattan (ja, her snakker vi polens megaeple), og rett ved bussholdeplassen ligger det en second hand-butikk. Og ikke en hvilken som helst second hand-butikk, men en second hand-butikk som spesialiserer seg på norske klær! Herregud, tenkte jeg da jeg så skiltet med to norske flagg og logoene til kleskjeder som Bik Bok og Helly Hansen, og var ikke helt sikker på om dette var det teiteste eller det kuleste jeg kunne ha kommet over her i byen.

Teit eller kult, jeg gikk inn uansett. Jeg måtte jo nesten det. Ved første øyekast lot det til å være en helt vanlig second hand-butikk: stativ på stativ med svære stillaser av noen gamle damekåper, lastebilsjåfør-t-skjorter, og den karakteristiske "jeghareksistertaltforlenge"-lukta. Jeg lette litt rundt, og skjønte plutselig at disse klærne faktisk var fra Norge. Jeg fant blant annet en veldig fin, hjemmestrikka lusekofteaktig genser (men uten lusemønster, hva heter det a), og en helt fantastisk, rød, rund åttitallsgenser med et helt latterlig grelt blomstermønster brodert på (også hjemmelaget, selvfølgelig). Når jeg tenker meg om, skulle jeg kanskje ha kjøpt den. Om ikke for å bruke den, så bare for å ha den på veggen. Eller kanskje heller et sted hvor den kan høres, men ikke synes.

Jeg fant også en gummiregnjakke fra Bukken Bruse av den typen som kan føkke opp enhver barndom fordi den bare sender regnvannet ned mot hendene og gjør dem kalde og våte



Mine to favorittinnkjøp: jakke fra Gudrun Sjøden og mariusgenser fra Stavastrikk Nordhus & Sønn, Stavanger (hva nå enn det er, fikk ingen treff på google). I tillegg kjøpte jeg et lite sjal og en enkel genser fra Hennes. Gjett hva det kosta a. 34 kroner. Og jeg bare hæ, veit de hva dette er? Hvis man ikke gidder å strikke selv koster jo en mariusgenser ofte mellom 500 og 1000 kroner. Jeg fikk denne for 2.



I tillegg har jeg en gladnyhet! Jeg har nemlig sett min første polske regnbue! Det har seg nemlig sånn at for noen uker siden kom jeg over dette bildet på facebook:



... og siden da har jeg håpet på regnbue hver dag. I går kom den! Den så ikke ut som på bildet ovenfor, ...



 

... den så sånn ut! Eller, rettere sagt, DE så sånn ut. Dobbel! Joho! Suck on that, Norge.





Hada

Radikalt passord

Nå er jeg over den første kneika. Eller, kanskje det var mer som en liten fartshump. Bare et par seine kvelder med litt hjemlengsel og frustrasjon fordi jeg var veldig demotivert når det kom til å lære polsk (av grunner jeg ikke skal gå sånn inn på her).

Men nå er det bedre! Jeg er tilbake på skolen (var syk fire dager i forrige uke - er fortsatt litt syk, men her er det ikke aldersgrense på smertestillende, så det går bra), og det er digg å kunne komme ut og omgås mange mennesker igjen. Hadde forresten en historieprøve om reformasjonen og litt andre greier, og jeg tok den selv om jeg ikke skjønner noenting. Læreren sa til meg: svar på norsk, tysk, engelsk, polsk, hva du vil! Men hvordan jeg skulle klare å lese spørsmålene, det sa han ikke noe om. Så jeg satt og googla ting på iPoden, men kom egentlig ikke fram til noenting. Jeg endte opp med å skrive Luther på to forskjellige steder, plotte ned noen årstall og tegne en blomst og et smilefjes. Også skrev jeg at jeg heter Inga og at jeg elsker historie. På polsk, da. I tillegg oversatte jeg en del av spørsmålene ord for ord, men det ble jo bare sludder og vås ut av det. "Radikalt passord katolsk kirke et eller annet eksplosjon." Der har du skolehverdagen min i et nøtteskall. heh neida

Siden jeg ikke har noen lekser i dag (såvidt jeg har fått med meg - man kan jo egentlig aldri vite), sitter jeg og leser om polsk grammatikk. Av en eller annen grunn er det utrolig beroligende, og jeg kan holde på i flere timer. Jeg blir litt lattermild slash på gråten når jeg ser oversikter over substantivene i forskjellige kasus. På polsk er det nemlig tre kjønn (men egentlig er det fem, for det alle glemmer å si er at det i maskulinum gjøres forskjell mellom personer og ikke-personer, animatum og inanimatum. I tillegg er det forskjell mellom maskulint flertall og ikke-maskulint flertall. Og alle disse flertallene bøyes altså også etter kasus. Kort sagt er det sju forskjellige måter å si "damer" på, men det er sju andre endinger når man sier "elver", selv om begge er feminine. Og hvorfor i svarte granskauen skal predikativsubstantiv være i instrumentalis? Heldigvis er polsk mat kjempedigg.