Hvis det bare hadde vært lov å banne litt

Jeg har ikke blogget på noen dager, og ikke kommer jeg til å gjøre det heller. Her er grunnen:

Natta. Nei, vent, jeg må jo holde meg våken så jeg kan få skjønt meg på nomenklatur innenfor organisk kjemi. Ja, også kanskje til og med rekke å spise noe. 

Utlendingens guide til stålkontroll

Når det gjelder å ha kontroll, så kan man vel si at jeg alltid har vært litt for... opptatt med å gjøre andre ting. Da jeg dro på utveksling var jeg fullstendig klar over at denne heller upraktiske siden ved å være en ung dramalinjeelev i stjernetegnet Løven på et eller annet tidspunkt måtte innhente meg og ødelegge alt, selv om jeg kunne prøve å kjempe imot. Min kamp mot virrvaret har vært lang og beinhard, men i løpet av de siste syv månedene har jeg lært meg å sette pris på orden, planlegging og et gyllende rent kjøkken.

Hvis du, som jeg, har litt vanskeligheter med å holde styr på datoer, skolebøker, mobiltelefoner og vennebursdager - ikke bekymre deg! Her har jeg noen tips for bedre orden i sakene, særlig for deg som er utvekslingsstudent eller av andre grunner utlending i et fremmed land. Av oss kreves det jo ekstra mye.

1. Kjøp deg en avtalebok/notatbok/kalenderbok el. 
Som utvekslingsstudent er det greit å ha noe å skrive ned ting i, enten det er viktige hendelser, prøver på skolen eller bare noens bursdag. Ikke undervurder viktigheten av å skrive ned ting! Du kan tro at du klarer deg fint, og at det går helt greit å huske navnet på et eller annet sted du skal møte opp før utflukten med klassen - helt til du kommer på at du er i Polen (for eksempel), og at bokstavene er ganske rare og at du ikke klarer å uttale ting helt riktig, og at du selvfølgelig glemte å skrive det ned.

Når det gjelder kjøp av avtalebok, er det ganske deilig å være utvekslingsstudent. Som utvekslingsstudent har du nemlig fripass for å kjøpe den første og beste (og selvfølgelig dyreste) avtaleboka, for så å finne ut at den starter ved nyttår (logisk, for så vidt) og at du derfor må vente i tre måneder med å begynne å bruke den. Når du først kan begynne å bruke den, vil du sikkert finne den på salg i bokhandelen til halvparten av den allerede veldig høye prisen du betalte for den da du kjøpte den i oktober en gang.
Alt dette har du lov til å gjøre når du er utvekslingsstudent, fordi alle vet at du er ny og rar og forvirra. Benytt sjansen mens du ennå kan!

Jeg måtte vente lenge før jeg faktisk kunne begynne å skrive ned avtaler i denne boka, men det er som de sier: den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

2. Gjør det gøy å skrive ned ting! 
Hvor kjedelig er det ikke å skrive med gråblyant? Var du også en av de som satt i klasserommet på barneskolen og vred seg i frustrasjon fordi man ikke fikk lov til å skrive med noe annet enn gråblyant i norskheftet? Kunne vi ikke bare fått bruke en kulepenn, i det minste? Om ikke en oransje en som lyser i mørket, så i hvert fall en blå en fra Nille?

Enten du liker klistremerker, origami eller penner som lukter frukt, sier jeg bare: go for it! Da jeg skjønte at jeg kom til å gå på trynet hvis jeg fortsatte å glemme ting, måtte jeg ty til drastiske midler. Løsningen ble å gå til innkjøp av glitterpenner, og nå er avtaleboka mi ikke bare full av de avtalene og påminnelsene den burde være; den er også fargerik og glitrende.

Glitterpenner gjør det lettere å huske ting, men det gjør det også lettere å uttrykke seg. På mandag var jeg veldig stressa, fordi ingen hadde peiling på om vi hadde geografiprøve eller ikke. Noen nipugget, mens andre sa at "neida, det blir sikkert en annen dag." Avtaleboka mi fikk ta støyten. På torsdag, derimot, hadde jeg lite å gjøre, og da var det greit å minne meg selv på at jeg kunne ta meg litt fri og slappe av. Og lese om dinosaurer.

Jeg har fortsatt ikke stålkontroll, men det hjelper i hvert fall å ha en fin og fargerik bok og 8 glitterpenner man kan gå berserk med. Den eneste ulempen med denne metoden er at man aldri har noen garanti for at man ikke glemmer avtaleboka hjemme. Og tro meg, det skjer. Kanskje burde jeg gå til anskaffelse av en loggbok hvor jeg noterer tidspunkt og sted hver gang jeg bruker den første avtaleboka, så jeg alltid vet hvor den er. Men hvis jeg mister loggboka, da...

Nei, bare glem det. Det ordner seg sikkert.



God lørdag!

Til alle fremtidige utvekslingselever

Hei og hopp! 

I dag hadde jeg tenkt til å skrive et innlegg som kan fungere som en slags guide for dere som har vurdert å søke om utveksling.


Hvorfor jeg søkte om å dra på utveksling
Moren min var på utveksling i Nederland i 89/90, og da jeg var halvannet år gammel dro jeg med mamma på besøk til vertsfamilien i Nederland for første gang. Siden da har jeg vært der utallige ganger, og de har også kommet på besøk hit til oss. Vi har dratt på teaterfestivaler sammen i Nederland, og vi har feiret jul sammen her i Norge. Siden mamma hadde vertssøsken, og disse også har fått egne barn, hadde jeg alltid noen å leke med da jeg var på besøk. Vi barna snakket ikke Engelsk, men vi kommuniserte med kroppsspråk. Når jeg tenker over det, var nok det en ørliten forsmak på hva utveksling innebærer, når det kommer til kommunikasjon. Det tok ikke lang tid før det gikk bedre å forstå hverandre, og jeg kunne til og med skjønne innholdet i korte setninger eller samtaler. Jeg tror dette er mye av grunnen til at det for meg aldri har vært snakk om "hvis jeg drar på utveksling", men "når jeg drar på utveksling".

Men da jeg begynte på dramalinja på videregående, ombestemte jeg meg. Jeg hadde det rett og slett alt for bra på skolen til å kunne dra fra det. Jeg la til side alle planer om utveksling, helt til en dag i mars da jeg tilfeldigvis tittet innom YFU Norge sine nettsider. Der var det en liste over land som hadde utsatt søkefristen. Jeg sa det til mamma, og beslutningen ble gjort veldig fort. Tross alt var det vanskelig for et år med dramalinje å vinne over 16 år med drømmer om å bli kjent med en ny kultur, nye mennesker og et nytt språk.

En av de heller utradisjonelle måtene å velge utvekslingsland på.

Lista var lang, så jeg krysset ut landene som jeg visste at jeg ikke ville dra til (bl.a. nordiske land og engelskspråklige land). Jeg hadde jo alltid hatt veldig lyst til å dra til Nederland, for der følte jeg meg hjemme. Men mamma sa at "hvis du drar til Nederland blir det litt som å dra på utveksling til mormor og morfar", og det sa jeg meg enig i. Jeg klarte ikke å bestemme meg, så jeg skrev alle landene på små papirbiter, krøllet dem sammen og puttet dem i en hatt. Resten trenger jeg kanskje ikke å forklare. Til slutt sto det i hvert fall mellom Estland og Polen, og etter mye om og men, så valgte jeg... ja, det vet dere jo allerede.


Hvorfor dra på utveksling?
Å dra på utveksling er en investering - du investerer et år med hardt arbeid, og får tilbake en hel masse kunnskap, et nytt språk, venner for livet og mange viktige erfaringer. Hvis du ønsker å lære deg et nytt språk, er utveksling virkelig måten å gjøre på. På et år i utlandet kan du lære mer enn du gjør på fem år med språkfag på skolen.


Hvem kan dra på utveksling? 
Er du ung, nysgjerrig og klar for en utfordring, kan du dra på utveksling. De fleste utvekslingsorganisasjoner tilbyr utveksling til ungdommer fra ca. 15-18 år, men det kommer an på hva slags organisasjon det er. Det mest vanlige i Norge er å ta andreåret på videregående som utvekslingsår, altså året man er 17/18 år gammel, for lånekassen gir kun pengestøtte hvis du reiser i 2. klasse. Hvis du følger alle lånekassens regler, har du rett på vanlig grunnstipend og bostipend, pluss ekstra stipend avhengig av hvor mye foreldrene dine tjener. I tillegg til å sørge for at du drar på riktig tid, bør du også ha greie karakterer på skolen, og du bør for all del ikke være skolelei!

Hvordan søke om utveksling? 
Det finnes mange organisasjoner som tilbyr utveksling. Likevel bør du være forsiktig med hvilken organisasjon du velger, for noen av de kommersielle organisasjonene kan være upålitelige. Dette er fordi vertsfamiliene noen ganger er motivert av penger, og da kan mye skummelt skje. I tillegg er det ikke alle organisasjonene som er godkjent for støtte fra lånekassen, så det må du også tenke på. Husk at det er mange skjemaer som skal fylles ut i søknaden, pass på å bestille legetime og ta eventuelle vaksiner god tid i forveien!

Det er vanlig å søke om utveksling høsten man begynner i første klasse, altså nesten et år i forveien. Jeg søkte usedvanlig sent, jeg anbefaler ingen å gjøre det samme! Særlig hvis du vil til USA er det lurt å søke tidlig, for det blir veldig fort fullt.

Hvor bør jeg dra? 
Det kan være veldig vanskelig å bestemme seg for hvor man vil dra. Her anbefaler jeg egentlig at du ser litt på grunnen til at du i utgangspunktet ville på utveksling. Min hovedgrunn til å dra på utveksling var å lære et nytt språk, og jeg tenkte at enkle språk kan man lære hjemme, derfor var det mer hensiktsmessig for meg å dra til Polen enn for eksempel til Tyskland. Hvis du ikke har lyst til å lære et nytt språk, men bare forbedre engelsken din, kan du vurdere å dra til et engelskspråklig land. Har du en spesiell interesse/hobby som er veldig viktig for deg, bør du tenke på å dra til et land hvor du vet at det er mulighet for å drive med akkurat dette. I tillegg er det selvfølgelig veldig viktig at du får riktige fag på skolen! Derfor må du være ekstra forsiktig hvis du går på en annen linje enn vanlig studiespesialisering. Går du for eksempel på idrettslinja, bør du dra til et sted hvor det er mulighet for å ta idrettsfag på skolen. Disse tingene kan du snakke med utvekslingsorganisasjonen din om. Men selvfølgelig er jo det viktigste at du velger et land som du gleder deg til å dra til og finne ut mer om, og som er et land du tror du kan trives i! Mange velger for eksempel land hvor de snakker språk de har lært på skolen, og det gjør jo at de har en kjempefordel når det kommer til å lære språk. 

Hvor skal jeg dra HVOR FAEN SKAL JEG DRA

Ting du burde tenke på

- Motivasjon

Det viktigste å tenke på er at utveksling ikke er ferie! Tvert imot, utveksling er minst 10 ganger mer slitsomt enn et vanlig skoleår hjemme. Derfor er det viktig at du er veldig motivert, og at du ikke drar på utveksling for å "slippe unna" hjemlandet ditt og skolen du går på. 

- Fag og arbeidsmengdeHvilke fag trenger du får å bestå skoleåret? Hvilke fag kommer du til å få på skolen i utlandet? Disse spørsmålene må du stille rådgivere på skolen og ansatte/frivillige i organisasjonen du reiser med. Som oftest kan ingen svare på akkurat hvilke fag og hvor mange timer du kommer til å få på skolen i utlandet, så akkurat det må man bare satse på at går bra. Men siden det norske skolesystemet er såpass fleksibelt, holder det som oftest at du består i utlandet, også kan du heller ta opp manglende fag som privatist.

Da jeg søkte, gamblet jeg veldig på akkurat det med fag. Som sagt gikk jeg på dramalinja, og for å kunne komme tilbake dit krevde de at jeg fikk minst 5 timer drama i uka, noe hverken jeg eller YFU var sikre på om jeg kunne få i Polen. Det viste seg i ettertid at det var veldig vanskelig å få disse dramatimene, og jeg bestemte meg for å bytte utdanningsprogram til studiespesialisering. Dette betyr at når jeg kommer hjem må jeg ta privatisteksamen i geografi, samfunnsfag og polsk, og i tillegg må jeg lese meg opp på norsk- og historiepensum fra 2. klasse før jeg tar eksamen i 3.


Ting du IKKE burde tenke på
Kommer alle vennene mine hjemme til å glemme meg? Kommer vertsfamilien min til å hate meg? Kommer jeg til å gå glipp av mye?
Nei, nei og nei. Nå skal det sies at jeg ikke har kommet hjem ennå, så jeg vet ikke hvordan det er, men absolutt alle jeg har snakket med som har vært på utveksling sier at da de kom hjem var det nesten som om det ikke hadde gått noe tid i det hele tatt.
Hvis noe skjer med vertsfamilien, har alle gode utvekslingsorganisasjoner kontaktpersoner du kan snakke med for å få gjort noe med det.
Og sist, men ikke minst - nei, du kommer ikke til å gå glipp av mye. Selvfølgelig kommer det til å være ting folk snakker om når du kommer hjem som du ikke har vært med på - men tenk på alt du har opplevd til gjengjeld! Det du opplever i løpet av et utvekslingsår vil mest sannsynlig danke ut alt det dine venner og bekjente har opplevd hjemme i løpet av tiden du var borte. Ikke bekymre deg for det!

Det er viktig med motivasjon, for et utvekslingsår er ikke en dans på roser! Sånn her ser jeg ut når jeg er lei av alt (inkludert polsk drikkevann).

Til slutt, her er en liste over de godkjente utvekslingsorganisasjonene i Norge:
AFS (American Field Service)
YFU (Youth For Understanding)
Aspect High School Norway
EF High School Year
STS High School Foundation
Rotary International Youth Exchange
Speak Norge
Explorious

NB! Noen av disse organisasjonene er kommersielle, mens andre er non-profit og jobber for fred og forståelse mellom kulturer. Jeg har hørt mange skrekkhistorier fra kommersielle organisasjoner som for eksempel EF, men jeg skal ikke uttale meg mer om det da jeg ikke har noe erfaring med det selv.

Håper dere fikk noe ut av dette innlegget! Jeg fikk i hvert fall fordoblet hodepinen min.

Hada.

Kjærlighetserklæring til Polen - del 1

Merk: dette er en ny versjon av innlegget, hvor videoen er lagt ut fra YouTube. Det var noen som ikke kunne se videoen på iPad, mobil osv.

Hei og hopp, kjære lesere (hvis det fortsatt er noen igjen)!

Nå har jeg våknet fra zombiedvalen, og til min store overraskelse var det ikke apokalypsen som kom meg i møte på den andre siden - det var sommeren. Fra nå av våkner jeg hver dag av sol i fjeset istedenfor av snørr til langt inn i hjernebarken, og jeg snacker på frukt og saftis istedenfor ibux og vitaminpiller. Det var da slett ikke så ille, det her! Bortsett fra at en zombieapokalypse kanskje hadde vært mer spennende for dere å lese om. Derfor tenkte jeg at jeg skulle lage en liten filmsnutt, så dere slapp å bry de vintertriste hodene deres med å lese, og jeg slapp å bry mitt med å skrive.

Hvis det virker som om jeg prøver å gni det veldig inn i denne videoen, så er det egentlig bare mest for å overtale meg selv om at noen dager med sommer kan viske ut alle de kjipe aspektene ved utveksling. I tillegg hadde jeg tenkt til å beklage for å erte dere med at det fortsatt er snø i Norge (om ikke i Oslo, så i det minste lenger nord - selv om jeg tviler på at jeg har lesere derfra), men samtidig så tenker jeg at jeg ikke gidder.

Del 2 av kjærlighetserklæringen er ikke planlagt ennå, men jeg har en følelse på at de neste ukene vil være fulle av inspirasjon og nye ideer. Og ikke minst, saftis.

Snakkes 'a!

I dag begynner apokalypsen (jeg tuller ikke)

Har du noensinne følt deg mindre enn du gjør når du er syk? Nei, ikke jeg heller. Derfor synes jeg at Knutsen og Ludvigsen er det perfekte soundtracket for dager tilbrakt sengeliggende med forkjølelse. Når jeg hører på Knutsen og Ludvigsen føler jeg at jeg er fem år gammel igjen, og jeg har rett til å synes synd på meg selv og pakke meg inn i tepper og spise sjokolade og la sykdommen omringe meg som en svær boble.

Da jeg våknet i dag føltes det som om hodet mitt var blitt til et isolat hvor en drapsdømt fange kastet seg fra vegg til vegg i frustrasjon. Derfor har jeg brukt dagen min på å se på Freaks and Geeks, spille The Walking Dead-spillet på iPoden min, og se på Promposal-videoer på YouTube (videoer av folk som spør en venn/forelskelse/avstandscrush om de vil gå på prom med dem). Jeg har snart tenkt til å fortsette der jeg slapp med å skrive et kort essay om Darwins evolusjonsteori på polsk, men jeg må bare... snart, ok? Jeg skal begynne snart.

Dagens outfit:
T-skjorte fra YFU Norge
Skjerf for mykhetens skyld
Hettegenser klemmegenser fra Cubus
Pysjbukse fra et eller annet kjøpesenter i Berlin
Ullsokker fra bestemor, vaska på feil program i Polen, tovet og derfor alt for små
Hår uvasket, men fint likevel

Jeg har lagt merke til at når jeg er syk, synker nivået på mine matlagingsferdigheter ned til det til en femåring. Jeg som vanligvis liker å påstå at jeg er god til å lage mat, mest for å overbevise folk om at vegetarianere også kan overleve på det andre mener er en "veldig begrenset og næringsfattig diett", blir dårligere til å lage mat enn Mæccern (McDonalds, for de som mangler basic osloslang-ordforråd) når jeg er syk. Derfor ble det brødskive med sjokoladepålegg til frokost, og en bolle med kikerter og cottage cheese til middag. Snacks er å tygge litt på en hårnål som lå på nattbordet (orker ikke å gå ut av senga enda en gang). Jeg har ikke tenkt til å vise dere bilde av maten min - for, kom igjen, hvem tar bilde av maten sin? Idioter tar bilde av maten sin. Ok, så tok jeg bilde av den, men den ser så ekkel ut at jeg ikke vil legge det ut her. Men her er andre illustrasjoner av dagens aktiviteter: 

Freaks and Geeks

Aktivitet #1, som har tatt opp mesteparten av min tid i dag - å se på Freaks and Geeks. Komiserie fra 1999 som handler om to "gjenger" på en High School et eller annet sted i Detroit - freakene og geekene. Denne serien er perfekt for den litt forkjølede hjernebarken, med dens nøyaktig oppmålte blanding av high school-drama og enkel, men effektiv humor. I tillegg spilles en svær håndfull av rollene av skuespillere som siden den gang har blitt kjendiser (og de var, om mulig, enda penere enn de er nå).

The Walking Dead-spillet for iPod

Aktivitet #2: The Walking Dead på iPod. Denne appen er helt gratis, og er en av de totalt 3 appene jeg har som er relatert til The Walking Dead (de to andre er Dead Yourself og The Walking Dead Comics). Jeg har  nemlig, som veldig mange andre, fått zombiedilla! Siden jeg er syk liker jeg å late som at jeg er den første i verden til å utvikle et farlig zombievirus som i økende fart kommer til å ta livet av nesten hele jordas befolkning, bortsett fra noen få mennesker som i stedet for å slakte zombier, kommer til å gjøre jorda til et levende helvete for hverandre. Glad jeg slipper å få se det, siden jeg blir den første som dør.

Tilbake til spillet. Dette spillet er avhengighetsdannende! Det er fantastisk bra laget, og jeg må ta meg sammen for ikke å kjøpe alle tilleggsepisodene på én gang! Handlingen i spillet avgjøres av valgene man tar, så det finnes drøssevis av muligheter for hvordan og når spillet ender. Grafikken er også utrolig bra, og det er dessverre derfor det går så sakte på Lucifer (min iPod). Lucifer har måttet tåle noen støyt, men han er godt pakket inn i gaffateip og det er ikke snakk om at jeg kjøper ny. Det handler om affeksjonsverdi (og budsjett). Uansett, jeg ble spist opp av en sheriffzombie etter bare et par minutter, men jeg håper det går bedre neste gang. Igjen skylder jeg på forkjølet hjernebark. 

Aktivitet #3: Promposal-videoer på YouTube. Jeg har aldri vært på noe prom som likner på det de har i USA (det vi hadde på ungdomsskolen kan jo ikke måle seg med alt dilldallet og alle forberedelsene de gjør der borte), og jeg har aldri tenkt på det som en veldig sørgelig ting å gå glipp av - snarere tvert imot. Men - og nå kan det hende det er den forkjølede hjernebarken som snakker igjen - etter å ha sett denne videoen av en jente som arrangerer en svær flashmob for å invitere en hun liker med på ballet, så tenker jeg at det ikke er så ille likevel. Kanskje til og med søtt. De ble forresten kjærester etter hvert, også.

Nå har jeg skrevet mye mer enn jeg trodde jeg skulle, og dermed også brukt mye mer tid enn jeg trodde (og burde). Darwin, her kommer jeg! Med ordbok og korrekturlakk!

Språkforsøk #2 - Den polsk-norske slangordboka

Hei, alle sammen! For en god stund siden spurte jeg noen av mine venner i Polen om hva de trodde forskjellige norske ord betydde, og så lagde jeg et innlegg om det. Jeg fikk veldig mye god respons, og det var veldig mange som sa de lo godt av å lese det! Her kommer derfor del 2, hvor jeg har reversert det og spurt norske venner om definisjonen av polske ord. Denne gangen gjorde jeg det over internett, så jeg fikk ikke hatt en ordentlig samtale med dem om ordene, ei heller fikk jeg sagt hvordan ordene uttales. Derfor har jeg ikke så utfyllende definisjoner her som jeg hadde i del 1, men jeg håper likevel at dette blir et innlegg dere kan få dere en god latter av.

Denne gangen har jeg rett og slett bare spurt folk:
hva tror du dette ordet betyr? 

Wychowawca
Anna: Å, dette er så søtt! Jeg får lyst til å klappe det.
Gard: "Pass deg for bjørnen!"
Maja: "Jævla bitch."
Hedvig: Strikkegenser.
Aila: Å danse når man er drita.
Synnøve: "Hvorfor vise det?"
Nina: Sovesofa.
Ordets egentlige betydning: ansvarsperson, i skolesammenheng brukt om kontaktlærer/klassestyrer.

Listopad
Maja: Et slags digitalt verktøy som er alt for nymotens til at jeg har hørt om det.
Gard: Spilleliste på iPod.
Anna: Sanitetsbind.
Hedvig: Anmerkning/forsentkomming.
Aila: Jeg liker dette ordet. Det betyr badematte.
Synnøve: Liste-app for iPad.
Nina: Liste.
Ordets egentlige betydning: November, enkelt og greit.

Natrysk
Maja: En knarker.
Aila: Naken.
Gard: Nattverd.
Anna: Et monster. Noe fælt og ekkelt. En slange/et villsvin.
Hedvig: Dust.
Synnøve: Nattrusk.
Nina: Natur.
Ordets egentlige betydning: Dusj.


Kciuk
Anna: Kåthet/puleblikk. Noe som har med sex å gjøre.
Gard: Dette ordet er vanskelig å uttale i hodet, men det har noe med oppkast å gjøre..
Aila: Kuk eller innsjø (noe i den duren).
Synnøve: Tjukk.
Nina: Kjøkken.
Ordets egentlige betydning: Tommel. 

Miód
Gard: En slags øl.
Anna: Regnvær.
Hedvig: Øl.
Aila: Sola.
Synnøve: Alkoholholdig drikke.
Nina: Melk.
Ordets egentlige betydning: Honning. 

Tarczyca
Gard: Har noe å gjøre med tarmproblemer.
Anna: Kjøkken/mat/kjele/ovn.
Hedvig: Sykkel.
Aila: En god venn du kan stole på.
Synnøve: "Den tok kaka!"
Nina: Tarzan.
Ordets egentlige betydning: Skjoldbruskkjertel.

Jeszcze
Gard: Når du skal spørre noen om hvor noe er.
Anna: Utropsord, for eksempel "OMG! JESZCZE! SERR?!"
Hedvig: Kanskje.
Aila: Svømme.
Synnøve: Gjespe.
Nina: Jente.
Ordets egentlige betydning: Ennå, enda, fortsatt.

Kaszanka
Gard: Kanskje et navn, eller å dyrke jord.
Anna: Noe hardt og fast, for eksempel en stol/kommode.
Aila: En søt pai, altså dessertpai.
Synnøve: Kast anker!
Nina: Kasse.
Ordets egentlige betydning: En type pølse, eller "blodpølse".

Siatkówka
Gard: Suppen koker!
Anna: Kjole eller skjørt.
Aila: En dusj, eller å dusje.
Nina: Leilighet.
Ordets egentlige betydning: Volleyball. 

Pieniądze:
Gard: Vær sterk!
Anna: Lillebror! Eller noe flaut/pinlig.
Aila: Hodepinetablett.
Synnøve: Kulepenn.
Nina: Pen.
Ordets egentlige betydning: Penger.

Świat
Maja: Svett trøye.
Gard: Fuck deg!
Anna: Slag/slåsskamp.
Aila: En drittunge eller en dust.
Synnøve: Svi.
Nina: Svett.
Ordets egentlige betydning: Verden. 

Som dere ser, så var noen av gjetningene faktisk ikke så langt fra ordets riktige betydning, mens andre ganger var de helt på bærtur. Uansett, en stor takk til de som hjalp meg med å lage dette innlegget, og til de som motiverte meg til å fortsette med "språkforsøkene". Hvis det er noen andre språknerder der ute som har språkrelaterte morsomheter de har lyst til å dele, legg gjerne igjen en kommentar! Språkhumor er det beste jeg vet, og det kan varme hodet og hjertet mens jeg venter på at årets usedvanlig lange vinter skal slippe taket i Polen.

Ha det bra, snakkes, ses senere, ikke la det bli lenge til neste gang, kom gjerne på kaffe, og hils hjem!

Utlendingens guide til telefonkultur

Soundtrack til dette innlegget: Lou Reeds New York Telephone Conversation

Utveksling hadde vel ikke vært utveksling hvis det ikke hadde vært for de bittesmå forskjellene. I dag skal det derfor handle om nettopp en av disse - nemlig telefonkultur.

Hva er telefonkultur? For å være helt ærlig er jeg ikke sikker på om dette er et ord som faktisk eksisterer, eller om det er noe jeg er alene om å bruke. For meg er i hvert fall telefonkultur alt som handler om ringing, som blant annet hvor ofte man ringer til folk, om man heller ringer enn å sende melding (eller omvendt), og hvor sent det er sosialt akseptert å kontakte noen via telefon. Og jeg kan ikke få sagt det ofte nok - når man skal prøve å lære seg alt om et nytt land holder det ikke bare med språket! Man må kjenne reglene, og man må bli vant til at ting er annerledes enn hjemme. Dette har jeg fått erfare når det kommer til det å snakke i telefonen i Polen.

Nå vet jeg ikke om det bare er vi nordmenn som er rare, eller om dette faktisk er vanlig andre steder også, men norske telefonsamtaler er så utrolig... langtekkelige, som om vi er redd for å være den som legger på først. Er vi for høflige? Eller kanskje for sjenerte?

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal forklare dette, så jeg får ta utgangspunkt i en veldig enkel setting; to personer har avtalt å møte hverandre i sentrum av byen de bor i. Den ene har allerede ankommet stedet, mens den andre er på vei. Person #1 ringer til person #2. Her er altså sånn ca. hvordan en norsk telefonsamtale vil høres ut i denne situasjonen:

Person #1: Hallo?
Person #2: Hallo?
Person #1: Hei!
Person #2: Halla!
Person #1: Eh, du, jeg bare lurte på... Hvor er du?
Person #2: Jeg er på vei, jeg kommer om ikke så lenge!
Person #1: Ok, bra. Jeg bare sitter og venter her, jeg.
Person #2: Ok.
Person #1: Ok.
Person #2: Så da ses vi om ikke så alt for lenge, da?
Person #1: Ja, jeg bare sitter her, jeg.
Person #2: Ok, så da snakkes vi da.
Person #1: Ok, ha det bra!
Person #2: Hadet!
Person #1: Snakkes!
Person #2: Ja, vi ses!
Person #1: Hadet!
Person #2: Ja, heihei!

Noen av dere synes kanskje jeg overdriver, men jeg synes ikke det. Jeg synes faktisk at mange nordmenn til og med bruker enda mer tid enn dette på å si hadet. Hvorfor er det sånn? Er det noe vi nordmenn ikke er kjent for, så er det å være koselige. I hvert fall oslofolk. Hvorfor skal vi da bruke så lang tid på hilsninger og hadebra-er i telefonen? Her kommer en polsk variant av den samme samtalen:

Person #1: Hallo, hvor er du?
Person #2: Er på vei, er der om 5 minutter.
Person #1: Ok, hadet.

Enkelt, ikke sant? Ja, man skulle jo tro det. Men her kommer altså versjonen hvor person #1 er en polakk (med andre ord, person #1 representerer hvem som helst som jeg kjenner her i Polen), og person #2 er en nordmann. Med andre ord, det er meg.

Person #1: Hei, hvor er du?
Person #2 (jeg): Hei, ja, jeg ble litt forsinka, for jeg ville bare gå innom butikken og kjøpe meg noe og drikke, men jeg er på vei nå, altså, jeg lover.
Person #1: Når kommer du?
Person #2 (jeg): Er der om sånn ca. fem minutter! Sorry at jeg brukte så lang tid, men jeg måtte bare gå innom... hallo? Hallo? Er du der?

Selvfølgelig la personen på med en gang vedkommende fikk svar på det han/hun spurte om. Men jeg klarer jo aldri å huske på at det er sånn det er, og det ender opp med at jeg bare later som om jeg fortsatt snakker i telefonen, sånn at folk rundt meg ikke skal se rart på meg. Jeg avslutter den imaginære telefonsamtalen et halvt minutt senere, og lover meg selv at "neste gang husker du på å fatte deg i korthet." Det løftet har jeg hittil ikke klart å holde en eneste gang.