I dag hadde jeg egentlig tenkt til å poste en videoblogg som jeg lagde da jeg var syk. Det hadde blitt min første videoblogg, en veldig kort, men koselig snutt om julegaver og det å være syk i Polen. Men sånn ble det altså ikke. For i det siste har det skjedd en del ting som har provosert meg grenseløst, og det har hopet seg opp. Det som skjedde i dag var dråpen. Så her er neste episode av utledningens guide:
Utlendingens guide til å
GI FAEN
(med store bokstaver)
Forestill deg at du er på et fremmed sted, i et fremmed land, med totalt fremmede mennesker som snakker et helt fremmed og uforståelig språk. Ja, for eksempel hvis du er på utveksling. La oss si det. Og så kommer altså et titalls fremmede mennesker bort til deg etter tur for å vise deg hvor mye de kan om deg og stedet du kommer fra. For eksempel vet de alt om hvordan folk tenker der. De vet alt om stedets politiske system (og hvorfor det absolutt ikke funker). De vet alt om hvordan folk oppfører seg der du kommer fra, og de vet også hvorfor og hvordan det bør forandres på. De vet alt om hvorfor du har tatt valget du har tatt og dratt til et fremmed land. Og de vet alt om hvorfor du ikke snakker deres språk (det er fordi du er lat - det er jo for så vidt alle utledninger). Heldigvis er det eneste du trenger å gjøre å følge disse retningslinjene, lene deg tilbake og gi faen.
Kom deg hjem til leiligheten/huset/stedet der du bor (ikke i hjemlandet, så langt trenger du ikke å dra, og gjør du det så har du absolutt ikke gjort som jeg sier og gitt faen)
Ta av deg alle smykkene dine (eventuelt også tunge gensere/skjerf/luer e.l.), som om du gjør deg klar til slåsskamp.
Slåss med en pute.
Pust.
Sett på noe bra sinnamusikk (helst noe med mye trommer, skriking, full guffe).
Skriv noe (et blogginnlegg, for eksempel) om det du har på hjertet. Tegn en tegning.
Drikk vann.
Sett på noe koselig musikk som du liker og som har en avslappende effekt på deg.
Nå er det veldig lenge siden sist jeg skrev. Heldigvis var det denne gangen fordi jeg har hatt mye å gjøre - både med skole, venner og familie. Hvilket vil si at det går veldig bra, så det er ikke noe å bekymre seg for når jeg ikke skriver. No news is good news. Som oftest, i hvert fall.
Jeg vil først og fremst beklage på forhånd, for dette innlegget kommer til å bli et forsøk på å ta igjen mange uker uten blogging (har det gått flere uker? Nå ble jeg litt usikker), og av den grunn kommer det til å bli veldig langt. Men her kommer det, i hvert fall. Det har skjedd en del siden sist, så jeg tenkte jeg skulle begynne med å prøve å gi dere en kort oppsummering.
Siden sist har jeg:
Flytta til ny vertsfamilie. Egentlig har jeg jo blogga etter at det skjedde, jeg bare glemte å fortelle dere det. I hvert fall, det er kjempeknall!
Skrevet polsk kjøleskapspoesi. Åja, det var visst et ord på spansk der også. Man tager hvad man haver!
Fokusert på skolearbeid. Det vil si, jeg har innsett at skolebøkene mine er mine til odel og eie, og at ingen skal ha dem etter meg. Dette har jeg selvfølgelig utnyttet til det fulle og hele. Her fra arbeidsboka i engelsk.
Bakt lussekatter! Det var vanskelig å forklare på polsk hva denne tradisjonen betyr for oss i Norge (helt ærlig så var jeg litt usikker på hvorfor vi feirer Lucia, men nå vet jeg selvfølgelig alt om det også.) Uansett, jeg gikk gjennom et sabla slit og pløyde side opp og side ned i ordboka for å finne ut hva i helvete gurkemeie var på noe som helst annet språk enn norsk. Baksten ble en suksess, og jeg ble ett ord rikere. KURKUMA!
Fått tre pakker i posten! To var fra mormor, og denne her er fra den nærmeste familien. Jeg er litt usikker på når jeg skal åpne den, om jeg skal vente til jul, eller om det kanskje er litt rart å åpne gaver fra min norske familie sammen med min polske familie? Uansett så står det jo utenpå hva som er inni, på grunn av tollvesenet ellernoe. Så nå veit jeg jo det, og da trenger jeg jo ikke å pakke opp. Neida.
Også er det jo snart jul! Det har allerede gått flere uker siden jeg satt i mattetimen og gråt fordi jeg ikke hadde julebrus, men hva mer er det med norsk jul som er så viktig for meg? Det er egentlig veldig vanskelig å svare på. Før jeg dro til Polen tenkte jeg: "Man kan vel ikke savne jul, det er jo bare kjøtt og gnur." Senere, da jeg hadde vært i Polen en liten stund, tenkte jeg: "Men hvordan blir det jul uten Tre nøtter til Askepott? Og hva med Jul i Blåfjell?" Men nå har jeg skjønt greia. For ja, hvis jeg hadde vært hjemme i Norge og feira jul uten Tre nøtter til Askepott og Jul i Blåfjell, så hadde jeg savna det. For det er det som er jul. I Norge.
I Polen, derimot, har de ikke hørt om Tre nøtter til Askepott, selv om jeg bare bor tre timer unna den tsjekkiske grensa. Og Polen pluss Jul i Blåfjell funker jo ikke i det hele tatt. Derfor må jeg la meg henfalle helt og fullt til den polske julefeiringen, og det skal nok ikke bli vanskelig! Bare se det for deg; jul nesten uten adventsstress, julaften med bare vegetarmat og generelt en mye mindre og en mye mer down-to-earth-julefeiring. Se for deg pierogi istedenfor ribbe! I tillegg til god mat, har de også noen veldig fine tradisjoner, som at de bryter et slags flatbrød og gir hverandre gode ønsker for det nye året. Jeg gleder meg til å bli med på det! Må bare lære meg hvordan jeg ønsker folk gode ting på polsk.
Er det noen bedre måte å bli kjent med sitt eget land på enn å flytte til et annet? På den tiden jeg har vært i Polen har jeg måttet lese meg opp på norrøn mytologi, undersøke statistikker om inntekt og skatt i Norge, lese om norsk straffelov, lære bort den norske nasjonalsangen, finne tallet på Norges befolkningstetthet, forklare x antall ganger hvorfor vi gjør narr av svensker, forklare x antall ganger at jeg IKKE er svensk, ta et dypdykk ned i det norske språket på jakt etter kasusrester fra en fjern fortid, lese om det norske flaggets historie, forstå meg på nordlyset (som jeg for øvrig aldri har sett i hele mitt liv), lære at pepperkakebaking i desember ikke er en selvfølge i alle land,
Hei igjen! Det var lenge siden, det. Nå har utveksling gjort akkurat det jeg visste det skulle gjøre med meg; dratt meg med opp i lufta, kastet ball med meg, sluppet meg ned igjen og dratt meg igjennom busker og kratt og smug og boligstrøk uten å ta hensyn til det faktum at jeg verken kan gli lydløst gjennom murvegger eller bjørketrær. Det jeg sitter igjen med er en liten klump i halsen og en stor en i magen, men likevel kribling i fingrene og ben som føles lettere nå, og som liksom har bestemt seg for hvor de skal.
Det har skjedd mye siden sist jeg blogget, og det er kanskje derfor jeg ikke har blogget om det. Det jeg skrev ovenfor er så godt som det nærmeste jeg kan komme en forklaring, med mindre dere vil ha hverdagslige skildringer av turer til kjøpesentre og vandring i parker og slike ting som man gjør uten å tenke over det når man har så mye annet å tenke på.
For litt over en uke siden var det noe jeg hadde veldig lyst til å dele med dere her på bloggen, men det ble med tanken. Og jeg vet det har ventet litt lenge, men her kommer det. Den første november er nemlig allehelgensdagen. Den markeres i Polen, og ikke bare litt engang. Dagen handler om å minnes de døde, og det gjøres ved å reise rundt til de forskjellige gravlundene hvor gamle kjente og kjære ligger begravet, tenne lys og legge ned blomster. Jeg har jo alltid vært fascinert av de polske kirkegårdene, for de er alltid så fulle av folk (fra begge sider) og blomster og lys. Og du kan jo tenke deg selv, da, hvordan det ser ut i mørket etter at tusenvis har tent lykter for sine kjære. Det fine er at dere trenger ikke tenke så mye, heller, for jeg tok selvfølgelig bilder:
Jeg har hatt en periode med en del hjemlengsel, og snart får jeg vel lage oppfølgeren til "utledningens guide" som jeg lagde for en stund siden. Utledningens guide til hjemlengsel og hvorfor man ikke takler det, skal den hete. For man takler det ikke, men det kommer jeg tilbake til. Det kan jo alltids lindres litt, eller bare gjøres verre med vilje, for det er godt å grine litt. Uansett, her er en liste over det som har gått igjen:
Å høre på:
Timbuktus "det løser sig" - den tar førsteplassen!
Alf Prøysen
Knutsen & Ludvigsen
Hallo i uken
Edvard Grieg
Valkyrien Allstars
Å se på:
Nytt på nytt
Brille
Ylvis (som skal bli big i k-kiirrr-noe-stan)
VIDEO SOM JEG FIKK AV ANNA I DAG PÅ FACEBOOK (takkevideo fordi jeg ga klassen adressa mi, score!)
Løvebakken (det jeg finner på youtube, anyway)
Hva som helst på svensk, dansk eller norsk, så lenge jeg forstår det (ok, stryk dansk og muligensk sør-svensk, men bortsett fra det)
... altså Pippi og Ronja Røverdatter.
Å lese:
Det ene eksemplaret av Aftenposten jeg har fra da jeg fikk brunost og sjokolade innpakka i avis. Har lest det så sykt mange ganger nå. Hvis noen lurer på hva jeg ønsker meg til jul: avis!
Murakami (ikke at det har noe som helst med hjemme å gjøre, det er bare så syyyykt bra)
Ja, leser egentlig ikke så mye mer enn det i hjemlengsel-modus.
Jeg vet godt hvordan det er med hjemlengsel, og jeg vet godt hvordan det er å ikke føle seg hjemme. Derfor ble jeg ikke overrasket da min venninne fra tyskland fortalte meg at hun skal ta en tre ukers pause fra utvekslingsoppholdet for å få hvilt ut hjemme i tyskland. Det er helt vanvittig hvor fort ting forandrer seg når man er på utveksling, jeg kan forestille meg at det er litt som å surfe (ikke at den minste lille del av meg har vært så godt som i nærheten av noe som har med surfing å gjøre) - hvis det kommer et lite vindkast eller man mister balansen litt, så går man rett på trynet. Og akkurat nå frister det mer å surfe enn å være på utveksling. Men det sier jeg selvfølgelig ikke til noen. Bortsett fra, ja, egentlig alle.
Og da var det en mindre av oss. Polen er røft og vi blir slengt frem og tilbake, inn i vegger og gjennom dører som smeller og åpner og lukker seg som de selv vil. I det minste har jeg fortsatt ikke møtt noen som har hørt om Jersey Shore.
DET SNØR I POLEN! Hvem er vinner'n a? En-null til Polen. Suckers. Men nok om det.
I forigårs (altså på fredag) kom dagen som alle hadde venta på så lenge. Alle unntatt meg. Det var tid for półmetek, noe som rett og slett ikke kan forklares på noen annen måte enn "halvveisgjennomvideregåendefest". Da jeg kom hit for ca. to måneder siden, visste jeg ikke engang hva det var. Likevel gledet jeg meg overraskende mye da dagen kom, og det var en bra fest. Men det jeg først og fremst vil fortelle dere om i dag er noe som skjedde i forbindelse med mine forberedelser til festen.
Jeg følte meg nemlig litt tafatt i dagene før półmetek, fordi alle hadde planene satt og visste tydeligvis alt om hvordan ting fungerer på denne typen fester (hvilket ikke er særlig overraskende, i og med at det er et stort høydepunkt for de fleste på videregående i Polen). Så for å føle at jeg ihvertfall gjorde noe som helst for å forberede meg på riktig måte, tenkte jeg at jeg skulle dra og få meg en manikyr.
Det er nok av skjønnhetssalonger i sentrum av byen jeg bor i, så jeg hadde nok å ta av. Og siden jeg var ganske sliten, gikk jeg rett og slett inn i den første og beste salongen jeg så. Jeg hilste på damen som ønsket meg velkommen, og fra da av gikk dialogen som følgende:
Jeg: Do you speak English? Damen: (et eller annet på polsk til en annen dame lenger inne i salongen) Dame #2: I speak English. Jeg: Good! I was wondering if it would be possible to get a manicure here. D#2: Yes, with gel on the nails? Jeg: I don't know, just a normal manicure. D#2: French? Jeg: Mm, sure. D#2: But we don't do now. Jeg: Ok, I don't need one right now. But preferably some time today. D#2: And is ok saturday? Jeg: No, I can't on saturday. I need it today. But if you don't have time today, I'll go somewhere else. D#2: Ok. So when you get married. Jeg: Excuse me? D#2: When you get married? Hjernen min: hæ hva faen hva faen hva faen hva faenJeg: I'm sorry. I don't understand. When am I getting married? D#2: Yes. You get married. Right? Jeg: No, no, no. I'm not getting married. I just want a manicure. D#2: So on saturday? Jeg: No, I can't on saturday. You don't have time today? Dame #2 konsulterer med den første damen jeg snakka med. D#2: At third o'clock. Fifteen, right? Jeg: Three o'clock, today? D#2: Yes, today.
Og derfra gikk det noenlunde som en normal samtale. Da jeg gikk ut av skjønnhetssalongen etterpå, var jeg litt skjelven i snakkemusklene, men jeg måtte le litt også.
Uansett. Jeg har en skikkelig chillesøndag i dag. Chille hjemme med mamma og lillebror, spise suppe, lese om polsk grammatikk (ja, jeg elsker det), og lage afro. Jepp, jeg lager afro. Skal legge ut bilde her når jeg er ferdig, men akkurat nå ser jeg sånn ut:
Du kan ikke se det på meg, men jeg har "Kom, Blåne! Kom jente, kom gutt!" på hjernen. Altså inni, da. Det jeg har oppå hodet er bare papir.
L8r g8r, snakkes når jeg ser ut som Karius, eller var det Baktus? Husker aldri hvilken som er ginger.
Jeg har ikke blogga på lenge, og jeg beklager for det, men jeg har rett og slett glemt det. Jaja, i dag har jeg bestemt meg for å blogge istedenfor å stresse over ting hjernen min sier at jeg skal gjøre, for jeg vil ikke at den skal smelte. Derfor skriver jeg dette, og så går jeg og legger meg. Basta.
Dårlige ting:
Bikkja mi spiser tøflene mine hele tiden
Snart tomt for Imsdal (noen som vil sende meg i bytte mot billige sigaretter eller vin? Det har de masse av her)
Jeg snakker ikke polsk
Er generelt ganske dårlig i alt mulig, men jeg er jo søt da
Kanke noen spille denne sangen for meg:
Bra ting:
Den polske bursdagssangen topper alle andre bursdagssanger
Gymtimen i forrige uke ble erstatta med skyting (skytinga ble ikke noe av grunnet komplikasjoner, men bare at tanken slo dem er jo helt fantastisk)
Jeg var på fest og møtte nye mennesker. Tommel opp!
På festen lærte jeg meg å banne litt på polsk
Jeg har kjøpt ny, fin realfagbok som jeg har fire fag i, og den får meg til å skrive så fint og fargelegge nøye
Ei jente i klassen min dukket opp på skolen i denne t-skjorta:
Hvis du lurer så står det lykkelig, sint, uskyldig, svimmel, trist, skremt, annonym (lol), og hva faen står det på slutten dera. Ihvertfall: den norske elgens mange ansikter. Hadde jeg sett denne i Norge hadde jeg bare blåst i det, men å se den på en i klassen min i Polen gjorde at jeg lo så jeg grein. Det rare er at det faktisk har skjedd før, da vi fikk besøk fra Polen for noen år siden og han ene hadde på seg en t-skjorte hvor det sto: "God jul! Hilsen alle oss på Nille."
Nå har mora, fara og brora overgått seg selv, altså! I dag kom NRK-Line og -Bjørn på besøk, og de hadde med pakke fra family'n i tillegg til sjokolade fra Line. Jeg fikk pysj, masse sjokolade, en J.M. Coetzee-bok, to sikt fine kort, selvklebende sommerfugler fra tiger, et skjerf, en liten reflekskattepussoftkittywarmkittylittleballoffur, to par sokker og en Henne-blad. Sjokoladen skal jeg selvsagt dele (bortsett fra Odense-sjokoladen, som ikke er på bildet fordi den foreløpig oppholder seg på hemmelig skjulested), og det var forresten stratos der også, men den har vi spist opp allerede. Eller rettere sagt, den har vertspappa spist opp allerede. Liker ikke godteri, du liksom. Fikk i tillegg et par Dr. Martens, men de er magiske og har derfor rett til å nedlegge bildeveto. Og det gjorde de. Sokkene jeg fikk var visst så tjukke (jamen hæ de ekke så tjukke da) at vertsmamma sa: "Fortell foreldrene dine at vi ikke bor på Grønland!" hun siktet da selvfølgelig til Grønland, verdens største øy, ikke til Grønland i Oslo.
Hilsen mamma pluss pappa pluss tormod pluss katt pluss katt. Kattekatt! Dobbelkatt! Og trippelkatt fordi jeg fikk reflekskatt og firpelkatt fordi Coetzee høres litt ut som katt. neida
Fun fact: Superfamily er et norsk band fra Moss. De liker Polen, akkurat som jeg.
Den vanligste konsekvensen av lekser er selvfølgelig at man gjør alt annet istedenfor: unnasluntringen. Unnskyldinger for å gjøre andre ting, ting man kommer på at man skulle ha gjort for lenge siden, eller ting man rett og slett alltid har hatt lyst til å gjøre. I dag har jeg derfor tegnet, tatt start.no-tester av typen "hvilket apple-produkt likner du mest på?", børstet støv av klær med den nye klesrullen min, og skrevet en sang. Jeg har dessverre ingen bilder eller andre former for dokumentasjon av de førstnevnte aktivitetene, men sangen jeg skrev vil jeg dele med dere her. Skrev bare to vers, for hallo liksom. Kanke drive på og skrive sang hele dagen, jeg har jo lekser.
I Polens land, der stół er bord, og głupi betyr dum der snyter alle nesa i ethvert offentlig rom og pepper oppå eggerøre, det går ikke an og når du spiser suppe skal du ikke drikke vann for i Polens land, der kan alt gå an der er de like tøysete og rare alle mann
Poteter har de nok av, det men høstferie fins ei i grammatikken finnes det fem måter å si "deg" og hvis du kaller lærer'n din ved fornavn blir det bråk og alle går med tøfler her, som om de var fra Skjåk for i Polens land, der kan alt gå an der er de like tøysete og rare alle mann
Det var det. Nå må jeg tilbake til alt det andre jeg ikke trenger å gjøre i dag. PS: jeg prøver ikke å rakke ned på Polen. Jeg bare erter litt, sånn flørtete erting, vet du. Det er jo lov.
Halla! Tenkte å komme med litt sen oppdatering om de to superkule dagene kalt i går og forigårs. Det har seg sånn at jeg bor ved et sted som heter Manhattan (ja, her snakker vi polens megaeple), og rett ved bussholdeplassen ligger det en second hand-butikk. Og ikke en hvilken som helst second hand-butikk, men en second hand-butikk som spesialiserer seg på norske klær! Herregud, tenkte jeg da jeg så skiltet med to norske flagg og logoene til kleskjeder som Bik Bok og Helly Hansen, og var ikke helt sikker på om dette var det teiteste eller det kuleste jeg kunne ha kommet over her i byen.
Teit eller kult, jeg gikk inn uansett. Jeg måtte jo nesten det. Ved første øyekast lot det til å være en helt vanlig second hand-butikk: stativ på stativ med svære stillaser av noen gamle damekåper, lastebilsjåfør-t-skjorter, og den karakteristiske "jeghareksistertaltforlenge"-lukta. Jeg lette litt rundt, og skjønte plutselig at disse klærne faktisk var fra Norge. Jeg fant blant annet en veldig fin, hjemmestrikka lusekofteaktig genser (men uten lusemønster, hva heter det a), og en helt fantastisk, rød, rund åttitallsgenser med et helt latterlig grelt blomstermønster brodert på (også hjemmelaget, selvfølgelig). Når jeg tenker meg om, skulle jeg kanskje ha kjøpt den. Om ikke for å bruke den, så bare for å ha den på veggen. Eller kanskje heller et sted hvor den kan høres, men ikke synes.
Jeg fant også en gummiregnjakke fra Bukken Bruse av den typen som kan føkke opp enhver barndom fordi den bare sender regnvannet ned mot hendene og gjør dem kalde og våte
Mine to favorittinnkjøp: jakke fra Gudrun Sjøden og mariusgenser fra Stavastrikk Nordhus & Sønn, Stavanger (hva nå enn det er, fikk ingen treff på google). I tillegg kjøpte jeg et lite sjal og en enkel genser fra Hennes. Gjett hva det kosta a. 34 kroner. Og jeg bare hæ, veit de hva dette er? Hvis man ikke gidder å strikke selv koster jo en mariusgenser ofte mellom 500 og 1000 kroner. Jeg fikk denne for 2.
I tillegg har jeg en gladnyhet! Jeg har nemlig sett min første polske regnbue! Det har seg nemlig sånn at for noen uker siden kom jeg over dette bildet på facebook:
... og siden da har jeg håpet på regnbue hver dag. I går kom den! Den så ikke ut som på bildet ovenfor, ...
... den så sånn ut! Eller, rettere sagt, DE så sånn ut. Dobbel! Joho! Suck on that, Norge.
Nå er jeg over den første kneika. Eller, kanskje det var mer som en liten fartshump. Bare et par seine kvelder med litt hjemlengsel og frustrasjon fordi jeg var veldig demotivert når det kom til å lære polsk (av grunner jeg ikke skal gå sånn inn på her).
Men nå er det bedre! Jeg er tilbake på skolen (var syk fire dager i forrige uke - er fortsatt litt syk, men her er det ikke aldersgrense på smertestillende, så det går bra), og det er digg å kunne komme ut og omgås mange mennesker igjen. Hadde forresten en historieprøve om reformasjonen og litt andre greier, og jeg tok den selv om jeg ikke skjønner noenting. Læreren sa til meg: svar på norsk, tysk, engelsk, polsk, hva du vil! Men hvordan jeg skulle klare å lese spørsmålene, det sa han ikke noe om. Så jeg satt og googla ting på iPoden, men kom egentlig ikke fram til noenting. Jeg endte opp med å skrive Luther på to forskjellige steder, plotte ned noen årstall og tegne en blomst og et smilefjes. Også skrev jeg at jeg heter Inga og at jeg elsker historie. På polsk, da. I tillegg oversatte jeg en del av spørsmålene ord for ord, men det ble jo bare sludder og vås ut av det. "Radikalt passord katolsk kirke et eller annet eksplosjon." Der har du skolehverdagen min i et nøtteskall. heh neida
Siden jeg ikke har noen lekser i dag (såvidt jeg har fått med meg - man kan jo egentlig aldri vite), sitter jeg og leser om polsk grammatikk. Av en eller annen grunn er det utrolig beroligende, og jeg kan holde på i flere timer. Jeg blir litt lattermild slash på gråten når jeg ser oversikter over substantivene i forskjellige kasus. På polsk er det nemlig tre kjønn (men egentlig er det fem, for det alle glemmer å si er at det i maskulinum gjøres forskjell mellom personer og ikke-personer, animatum og inanimatum. I tillegg er det forskjell mellom maskulint flertall og ikke-maskulint flertall. Og alle disse flertallene bøyes altså også etter kasus. Kort sagt er det sju forskjellige måter å si "damer" på, men det er sju andre endinger når man sier "elver", selv om begge er feminine. Og hvorfor i svarte granskauen skal predikativsubstantiv være i instrumentalis? Heldigvis er polsk mat kjempedigg.
I mang et skolebygg over hele norges land hviler det et sted en utmattet overhead. Trygt plassert i bomberommet, bak parykker fra sommeravslutningen i '98 og gjenglemte sløydprosjekter, ligger den i en dyp dvale. Løfter ikke et øyelokk, uansett hvor mange som kommer inn, roter etter julepynten fra i fjor, henter frem ekstra blokkfløyter til den nye femteklassen. Kilen er den heller ikke. Den reagerer ikke på tilførsel av elektrisitet eller desperat knappetrykking, for den vet at dens tid er forbi.
Her i Polen, derimot, brukes det fortsatt, med aller største selvfølgelighet, overhead i undervisningen. Trygt plassert og lett tilgjengelig ved siden av kateteret står den og puster. Årvåken og klar venter den på å bli plassert i midten av klasserommet, lyse på lerretet og kaste små, sorte bokstaver på det hvite stoffet. Brukervennlig. Klappet og klar, taima og tillrettelagt.
det var så kult at jeg måtte ta bilde, og det var så retro at det måtte være i svart-hvitt
Kjære Fossrevyen 2012: overheadens tid er slett ikke forbi!
Forresten, de fleste klasserommene har digitale prosjektorer også, men det gjør jo dette bare enda mer "ånommenhellandussen!"
I dag er jeg syk, så jeg bare gnurer rundt, sender mail til banken, blogger (sant), drikker rare ting vertsmamma gir meg. Vil krølle meg sammen og høre på Alf Prøysen. Nå.
I dag har jeg mye å gjøre. Jeg har lekser, jeg har ting å oversette, ting å lære. Ting å pakke. Og siden jeg har så mye å gjøre, tenkte jeg at jeg skulle skrive et blogginnlegg. Invitere noen over på vafler. Flette håret. Og det skal jeg også, men innimellom disse tingene må jeg gjøre litt fornuftige greier. Jeg har en prøve i biologi på tirsdag (eller var det mandag?), og vi har om gener og proteinsyntesen. Genialt! tenkte jeg da jeg skjønte at det var tema, for det har jeg jo lært om før. Det vil si, jeg har vært i samme rom som noen som har snakket om proteinsyntesen, og jeg har tydeligvis gjort meg opp et par egne meninger om dette temaet. Jeg fant nemlig noen OneNote-notater fra forrige skoleår, så nå vet jeg hva jeg ikke skal ta i bruk når jeg trenger å lese naturfag på norsk. Her er et lite sammendrag av naturfagnotatene:
Det er sånn ca. dette det gikk i. Men det var da! Som jeg allerede har vist dere, har jeg nå tatt notatskrivingen til et nytt nivå. Ikke bare har jeg begynt å skrive dem for hånd (har jo egentlig ikke noe valg), men de er på tre forskjellige språk, hvorav to jeg faktisk forstår.
Ihvertfall, tilbake til min kreative somling (direkte oversettelse av creative procrastination, takka google). Neste uke har jeg tre prøver i fag jeg ikke skjønner så alt for mye av, og det er derfor jeg skriver dette blogginnlegget. For å slippe å gjøre alt annet.
Ingus
Lagt til senere (om kvelden): Det jeg endte opp med å gjøre i dag var å lage vafler og spise dem (med brunost, selvfølgelig), lære meg halvparten av en fransk barnesang og gjøre et halvhjerta forsøk på å få ferdig tyskleksene. Flette håret gjorde jeg ikke, men jeg tok på meg den nye hårdonuten min (jeg er litt usikker på hva jeg skal kalle ting noen ganger, så jeg bruker kanskje litt kleine ord). I neste innlegg skal jeg skrive om det dere vil. Dere kan velge mellom a) drømmen jeg hadde i natt om vikinger, b) den nye vertsfamilien min eller c) videoblogg hvor jeg synger den franske barnesangen. Neida, jeg skriver om det jeg vil. Og i morgen skriver jeg ingenting. Med mindre jeg ser en overvektig person (de finnes ikke her), eller ser en skitten gravstein (de finnes heller ikke her). Natta.
Hei, alle sammen! Jeg kom plutselig til å tenke på at jeg ville gjøre om denne bloggen fra å være noe du leser fordi du føler at du må, til å være noe du kanskje en dag kan ha nytte av å ha lest. Så hvis du noengang finner deg selv i en situasjon hvor det kreves av deg at du lærer noe av det en vilt fremmed sier til deg på et vilt fremmed språk, bør du lese dette innlegget. Så er du kanskje bedre forberedt.
Denne versjonen av teksten er tilpasset folk i en situasjon tilnærmet lik min egen, det vil si en skolesituasjon hvor man egentlig burde lære noe, men hvor undervisningen foregår på et helt fremmed språk, om det så er polsk, gresk eller kaudervelsk. I sånne situasjoner kan du som utlending kanskje klare å slippe billigere unna hvis du vet om et par knep. Så her er den - Utlendingens guide til (noenlunde) brukbare notater:
Det er greit å ha nesa i notatblokka hele tiden, for da får læreren inntrykk av at du skriver ned ting. Og det er bra. Men husk å se opp innimellom, ellers skjønner læreren at det du skriver ned ikke har noe som helst med undervisningen å gjøre.
Hvis læreren tegner tegninger på tavla, tegn dem i boka di. Ved siden av kan du skrive et lite dikt eller kanskje nye ideer til et blogginnlegg, eller forsåvidt hva som helst annet, så lenge det er på et språk læreren ikke er helt stødig i. Det kan være lurt å understreke noen ord og tegne litt piler og kanskje noen ekstra tekstbokser med et ord på, ja, la oss bruke polsk som eksempel, og ei lita regle på norsk under.
Nå som du har forsikret deg om at læreren kommer til å tro at du har forstått det som har blitt sagt og oversatt det til et annet språk (som for alt han/hun vet kan være ikke-eksisterende), kan du godt tegne litt til, spisse en blyant eller lage en spå.
Hvis det skulle skje at du på et eller annet tidspunkt forstår et ord som læreren sier, eller at du faktisk forstår hva timen handler om, kan du skrive dette ordet/temaet med snirklete eller hakkete, tykke eller smale bokstaver (se illustrasjon). Pust. Bruk fargetusjer. Ta deg tid.
Jeg håper at du, etter å ha lest denne guiden, går videre med et godt utgangspunkt for når du skulle havne i situasjoner som den jeg befinner meg i nå (ja, jeg skrev dette blogginnlegget i timen, men med et polsk ord til overskrift virket det jeg drev med veldig relevant).
I går gikk jeg av bussen et sted jeg aldri hadde gått av før, og den raskeste veien hjem fra bussholdeplassen var gjennom kirkegården. Og jeg har egentlig ikke så mye mer å si om den saken, annet enn at det var kjempemørkt og alt for levende til å bare være dødt. Forestill deg den mest overfylte kirkegården du noensinne har sett, med svære kors og blomster og lykter og greier. Forestill deg mørke, store kors ravende over deg på alle kanter. Forestill deg denne sangen:
For det var den jeg hørte på. Og egentlig var det litt med vilje, tror jeg, for det er jo på en måte spennende å være pissredd og alene på en polsk kirkegård. Så har jeg gjort det også. Check.
Da jeg hadde fått nok (som egentlig var ganske med en gang), hjalp det å sette på Cape Cop Kwassa Kwassa, selv om jeg skvatt da trommene begynte.
Men for å si det sånn, Polen: det skal mer til enn det der for å knekke meg! Gimme what you got.
Fordi dere er puser skal dere få soundtrack til innlegget jeg postet om første skoledag. Jeg hadde jo glemt bort denne sangen, men i dag lasta jeg ned spotify på nytt og hoisann, der var den! Ikke bare er det en veldig fet sang, men jeg synes den passa så alt for bra til innlegget mitt om Trotsky, trompeter og litt om første skoledag. Værsågod.
Gårsdagen viste seg å bli den chilleste og diggeste dagen som noen gang har sett sitt eget lys (dagens lys, altså, mts mts). Og ikke veit jeg hvorfor - allerede fra morgenen av viste dagen tendenser til å bli det helt motsatte. Kvelden før hadde jeg sittet oppe til litt over midnatt, fordi jeg jobbet med en presentasjon (som i og for seg egentlig skulle ha gått veldig fort å lage, men jeg glemte å ta i betraktning den ekstremt treige pc-en min), og da jeg våknet i går var jeg stuptrøtt og ville egentlig ikke gjøre noenting. Absolutt ingenting. Aldri, noensinne gjøre noen ting som helst. Ever. Men så gjorde jeg det likevel - jeg sto opp, og gikk ned for å spise frokost. Og der møtte vertsmamma meg med en hel setning på polsk. Tror du jeg forsto? Jamen seffern gjorde jeg det. Og da ble jeg så glad at jeg bare ville gjøre alt mulig i hele verden, og det prosjektet startet med at jeg spiste nudler til frokost. Check.
Siden jeg var så fordypet i moras nye bok (mora mi ass! Dette blir mer og mer skryteinnlegg, men til Fredrikstad med Janteloven), så klarte jeg selvfølgelig å somle bort en masse tid med frokosten, også måtte jeg løpe til bussen. Og da jeg løp bortover gata mot bussholdeplassen, møtte alle nabolagets hunder meg med det som jeg aldri skjønner om er agressiv eller vennlig bjeffing, en etter en. Vanligvis irriterer jeg meg over de bikkjene, men denne morgenen gjorde det meg bare veldig lattermild - dessverre lo jeg ikke med dem, men av dem. Det satt en liten gnom helt bakerst i munnen min på den innerste jekselen og hånlo av bikkjene som bjeffer og løper i sirkler på nøyaktig samme måte til nøyaktig samme tid hver dag.
Da jeg kom til skolen kom jeg til to helt uforståelige historietimer, men jeg lærte hva konge er på polsk og jeg tegnet en tegning og skrev ned litt greier for å se veldig smart og opptatt ut. Og nå følger enda mer skryt, vær på vakt. Etter de to historietimene var det nemlig engelsk, og jeg holdt presentasjonen om Norge og meg selv som jeg hadde sittet oppe med til midnatt. Og jaggu ble ikke min første karakter på den polske skolen en sekser! Da tenkte jeg bare: skit au, hvis alt annet går til Fredrikstad så har jeg ihvertfall engelsken. Og kanskje tysken. Selv om det i neste time skulle vise seg at jeg tok litt feil av akkurat det med tysken. Men det kan jeg komme tilbake til senere.
Nå skal jeg snart dra på en konsert i Katowice, hvor en i klassen min skal spille med bandet sitt.
Ha det kult i kalde Norge da. Det at dere har kakao og tepper om høsten gjør ikke opp for at det er bikkjekaldt og deprimerende mørkt. Suckers.
(Fun fact: Polen har i gjennomsnitt to timer mer sollys per dag enn Norge på det mørkeste, og 2 timer mindre sollys per dag på det lyseste. SKJERA)
Så var tiden kommet for min første ordentlige skoledag i Polen! Hjernen min reagerte på dette ved å vekke meg omtrent 7 ganger natt til i dag, og å gi meg 7 grundige omganger med drømmejuling. Jeg tror ca. 4 av drømmene handlet om enten å komme for sent på skolen, komme til feil skole eller å komme på skolen utkledd som noe veldig merkelig. De resterende tre drømmene er fortsatt litt uklare, men korte sekvenser som blant annet inneholder bilder av vafler, u-båter og Leon Trotsky med enten en trompet eller en pistol i munnen (er ikke helt sikker) er fortsatt etset inn på min indre netthinne.
Da jeg våkna var jeg litt usikker på hvor mange dager jeg egentlig hadde sovet, og om jeg virkelig hadde spist vafler med Leon Trotsky, eller var det u-båter vi spiste? Uansett skjønte jeg at de skingrende lydene jeg hørte ikke var Trotskys trompet eller u-båtens alarm, men vekkerklokka mi. Og med ett skjønte jeg også at jeg skulle på skolen.
Jeg tror jeg allerede har gitt dere en generell forståelse av hvor vanskelig det noen ganger kan være for newbies å ta riktig buss til riktig tid her i Dąbrowa Górnicza(hvis ikke, se forrige innlegg), men i dag tidlig gikk det veldig fint! Selv om det skal sies at jeg ble ganske stressa da jeg venta på bussen og så tre busser jeg visste jeg kunne ta, stoppe ved min holdeplass etter tur. Jeg lot dem kjøre videre, men jeg var i et øyeblikk litt redd for at jeg hadde bomma helt, siden jeg nesten var den eneste som gikk på 27-bussen da den endelig kom. Attpåtil måtte jeg bestille billett inne på bussen! På polsk! Vertssøstera mi har lært meg å si "bilet za dwa zloty" (billett til to zloty), og det er forsåvidt en veldig enkel ting å si, men ikke når man er littegranne stressa og alle i bussen stirrer og man må snakke gjennom en sånn plastvegg som har et bittelite hull der man skal legge på penger - et hull som det kanskje ikke er så lett å snakke polsk gjennom, og særlig hvis man ikke kan polsk i utgangspunktet. Så det ble til at jeg holdt pekefingeren opp foran meg, sa "jeden" gjentatte ganger, nikket og ristet på hodet litt om hverandre og ga fyren en femmer, og vips så lå det både billett og vekslepenger i den lille gropa under det lille hullet i plastveggen.
Jeg satt meg på bussen og visste jeg skulle ta den fem holdeplasser, så jeg begynte å telle. Men oi, der var det et morsomt skilt, og se på de gamle damene med helt like sko! Og det ordet har jeg jo sett før, hva betyr det igjen? Jeg har jo ordbok, så fram med den. Vent, var det tredje eller fjerde holdeplass? Bussen kjørte forbi sentrum, og jeg begynte å lure på om jeg hadde kjørt for langt. Det eneste jeg kunne se var trær, nedlagte butikker (eller var de bare stengt?) og en sliten i 90-tallsjoggedress som gikk tur med bikkja. Kan dette stemme, da, tenkte jeg. Bussen kjørte forbi en park som jeg aldri kunne huske å ha sett før, og på andre siden av gata var en boligblokk av den typen jeg synes er så fantastisk, malt i en veldig, ja, hva skal man si, interessant gulfarge. Jeg visste at om jeg hadde sett den før hadde jeg huska den, så jeg tenkte at skit au, har jeg tatt bussen for langt så har jeg tatt den for langt, utvekslingsstudenter får nok ikke anmerkninger første skoledag. Og så gikk jeg av.
Og tro det eller ei, jeg hadde faktisk gått av på riktig holdeplass! Derfor har jeg laget meg en ny regel nå, som gjør at jeg alltid kommer til å klare å gå av på riktig sted:
Tror du at du har kjørt for langt? Da er du snart framme.
Uansett, jeg kom meg til skolen og det var kult. Polsk i første time var uforståelig og rart, særlig når to av de eneste ordene jeg forsto var "Inga" og "teater". Inni meg ropte noen "Inga! Teater! Er det meg du snakker om?", men det gjorde jeg ikke og det var kanskje like greit. Jeg klarte også å kalle læreren min for "du" ved et uhell. Jeg skulle nemlig spørre henne om noe og ble veldig usikker da hun ikke forsto hva jeg sa på engelsk, så jeg prøvde på tysk isteden. Hun så ikke ut til å ta seg nær av det i det hele tatt, så jeg tror ikke jeg har driti på draget - ennå. Men jeg har fortsatt til gode å kalle en lærer Herr/Fru, eller Pan/Pani. Men det kommer vel med polsken, tenker jeg. En eller annen gang. Forhåpentligvis.
Ellers hadde jeg engelsk (kan man vel si, nivået virket betydelig lavere enn det jeg er vant til her i Norge), historie, geografi, en annen type engelsk (ja, ikke sant, jeg går i ball allerede), og kjemi. Kjemi skulle visstnok være et av de to fagene jeg har på skolen hvor undervisningen foregår på engelsk, men det jeg hadde i dag var ikke på engelsk - og ikke var det kjemi, heller.
Oi, dette ble et ganske langt innlegg, så nå skal dere få hvile lesemusklene litt. Her er en tv-abonnement-reklame til dere alle sammen. Jeg lo godt da jeg så den for første gang, men så er jo egentlig reklamene det mest spennende jeg ser på tv her i Polen. Forresten var Alexander Rybak med på den polske ekvivalenten av Beat for Beat, hvis det i det hele tatt kan sammenlignes med noe som helst.
Denne dagen har vært som en lørdag burde være. Jeg sto opp alt for sent, spiste middagsrester til frokost og møtte Judith på kjøpesenteret (etter å ha strevd littegranne for å skjønne bussopplegget) for å få manikyr og massasje.Vi fant ørten sånne beautysteder, men ingen var åpne. Så tenkte vi å dra på kino, men alle filmene som går nå er kjempekjipe, så jeg kjøpte fire ansiktsmasker og en pakke tyggis, og så dro jeg hjem.
Hjemme rydda jeg rommet, støvsugde og vaska, også "snakka" jeg litt med vertsmamma og vertspappa - så godt det lar seg gjøre på polsk. Lærte meg noen nye ord, så på "Mam talent" (tilsvarende Norske talenter) og gikk opp på rommet mitt og brukte en av ansiktsmaskene jeg hadde kjøpt. Og nå sitter jeg her og skriver, og merker at jeg egentlig ikke har så veldig mye mer å skrive om.
Jo, forresten! Jeg leste en veldig interessant artikkel om et forskningsprosjekt som handler om å finne ut hvor vanskelig det er å lære norsk, avhengig av ditt eget morsmål. I den artikkelen sto det at på et universitet i Poznan undervises det i norsk, og hvert år tas det opp 24 nye studenter til norskstudiet. For hver student som kommer inn, er det 23 som får avslag. Det vil si at dette er det vanskeligste studium å komme inn på i hele Polen! Da jeg leste det begynte jeg å savne Poznan litt, og tenkte at hvis jeg hadde vært der nå hadde jeg oppsøkt de polske norskstudentene og byttet min norsk mot deres polsk. Det hadde vært noe, det.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet, men jeg har en god unnskyldning! Jeg har vært uten internett i tre dager, og dagen etter det (altså i går) var jeg syk. Men nå er jeg her, frisk som en fisk! Har ikke så veldig mye tid til å blogge i dag, skal nemlig snart avgårde til kjøpesenteret for å ta manikyr og få massasje sammen med Judith. Jeg er altså i Dąbrowa Górnicza, og her skal jeg være i minst to uker til. Etter det aner jeg ikke hvor det bærer hen. Jaujau. Jeg har ikke tid til å skrive noe superinteressant og morsomt nå, men kan fortelle at jeg skal ha min første ordentlige skoledag på mandag. Yay! Har forresten vært i avisa:
Det er ikke så tydelig, men på bildet har jeg altså på meg de superformelle klærne jeg brukte første skoledag. Blusen jeg hadde på gjorde at jeg nesten ikke turte å bøye meg ned, så jeg måtte få hjelp til å knyte de nye - men litt ubehagelige - skoene mine.
I dag var min siste dag i Poznań (på en god stund, i hvert fall), og i morgen drar jeg, Judith og Eva til Katowice, hvor vi blir plukket opp av de nye vertsfamiliene våre.
Jeg har fått vite litt om skolen min, og jeg gleder meg mer og mer til å begynne der! Skolen jeg skal gå på samarbeider med en skole i Tyskland og de er derfor veldig flinke til å legge til rette for utvekslingsstudenter. Jeg skal fordype meg i språk (engelsk, tysk og polsk) og historie. I tillegg kommer jeg til å ha to fag som undervises i både på engelsk og polsk (det ene er samfunnsfag, det andre er jeg ikke helt sikker på), og det er jo kjempeknall. Første skoledag bør jeg, i følge en dame fra YFU, gå med hvit bluse og svart bukse/skjørt. Wait what? Jeg har jo ikke eid en hvit bluse siden tidlig på 2000-tallet! Planen min er å a) låne en av noen eller b) svare dem på norsk når de spør hvor den hvite blusa mi er.
Utfyllende rapport om min endelige avgjørelse vil avlegges ved en senere anledning.
Jeg kommer til å savne Poznań; poteter som hovedingrediens i minst ett måltid per dag, folk som tar opp paraplyen bare luftfuktigheten stiger til litt mer enn det de er vant til, hunder som ligger på lur i hagebusker og skremmer livskiten ut av deg når du går forbi, hundeeiere som gjør det samme. Og ikke minst - hårfrisyrene! Det virker som om det er tre frisyrer som går igjen (på menn, altså - damene er mer varierte, virker det som):
1. Rottehale (arbeid pågår):
Skinna på sidene, håret i nakken er relativt kort, men er klipt så det peker nedover som en pil. En slags "jeg-prøver-å-gro-en-rottehale-i-nakken-men-hakke-kommet-så-langt-ennå (så-jeg-farga-halve-håret-brunt)"-look.
2. Bobringo/Marleystarr
Enkelt og greit: denne looken får deg til å se ut som Ringo Starr (ung versjon, that is) forfra og Bob Marley bakfra.
3. En blanding av de øvrige. Kan sammenlignes med en ung Ringo med en heftig pulesveis forfra og en Bob Marley etter en omfattende dreadlockamputasjon bakfra.
Ja, jeg kommer helt klart til å savne Poznań. Men jeg gleder meg helt vilt til å begynne på skolen!
I morgen skal vi ta toget som går halv ni, og vi er i Katowice ca. ti på tre. Seks timer på polsk tog blir gøy! Jamen det blir det faktisk (sa jeg at jeg elsker polske tog) - FORDI JEG ELSKER POLSKE TOG! Særlig når de
tar meg med til stedet hvor jeg forhåpentligvis skal bo resten av året.
Jeg og Judith har skrevet kort og kjøpt gaver til vertsmamma og -pappa. Vertspappa skal få Pink Floyd-albumet "A Saucerful of Secrets" (vi fant ut at vi hadde ganske lik musikksmak), og vertsmamma får et sølvhjerte av meg. Av Judith får hun en veldig god te fra Tyskland. Kortene måtte jeg skrive på engelsk (skulle jeg ha skrevet på polsk hadde det bare stått "jeg heter Inga, er 17 år og har en bror. Han er 15 og liker judo. Moren min liker flaggermus og faren min er gullsmed"), så jeg skal nok be Maks oversette for dem.
Nå er språkkurset vel overstått! Det er veldig deilig, men det skal sies at mot slutten gikk det slett ikke på skinner, og i går avsluttet vi med et kjempesmell. Skal ikke gå inn på detaljene, men jeg kan vel bare si at det var noen som slet litt mer enn andre med å tilpasse seg, og at det var en lærer som skulle få erfare dette "the hard way". Men nok om det. På den siste polsktesten fikk jeg "świetnie", som betyr supert! Jeg svarte egentlig ikke på noen av spørsmålene, jeg skrev bare "å være eller ikke være - det er spørsmålet" og litt om familien min på polsk. Jeg vet ikke hva teksten var super i forhold til, så jeg tror nok ikke jeg skal la det gå til hodet på meg. Jeg klarte å sette sammen noen setninger, og det er jo bra. Likevel klarer jeg såvidt å presse frem et lite "dziękuję" når jeg får pengene tilbake i butikken, og når folk spør meg om veibeskrivelser på gata (det har skjedd tre ganger bare i dag, står det "kart" i panna mi?), klarer jeg ikke engang å presse fram et lite "nie mówię po polsku". Jaujau, det kommer seg nok. I morgen skal jeg se enda en Woody Allen-film om enda en by jeg aldri har vært i, med enda et klinebilde på plakaten. Så langt virker det som om den eneste forskjellen er at Owen Wilson er bytta ut med Jesse Eisenberg, Rachel McAdams er bytta ut med Ellen Page, og at Penelope Cruz bare.. er der. Hun er jo så pen at denne filmen må jo være bra!
(Men det skal sies at Owen Wilson var minst halve grunnen til at jeg ikke likte Midnight in Paris, så To Rome With Love må jo få en sjanse. Hadde kanskje likt Midnight in Paris litt bedre hvis Owen Wilson hadde hatt sånne fine krøller som Jesse Eisenberg har. Fine krøllene sine.)
Nå skal vi se et eller annet slott (kommunikasjonen her går gjennom flere ledd, så jeg er ikke helt sikker på hva dette betyr, men får gjøre meg klar likevel), og senere i dag skal jeg se litt på polsk tv i håp om å finne igjen en reklame jeg så her om dagen. Det er noe av det morsomste jeg har sett, og hvis jeg finner den igjen vil jeg ikke nøle med å dele den på bloggen!
Inntil da - hada PS: Vinneren av to måner, en pauke og så mye ost som hun bare kan drømme om er Line fra NRK som har sagt hun skal ta med bok og Imsdal til meg på lørdag (norsk vann er det jeg savner aller mest akkurat nå)!
I dag spilte vi scrabble. På polsk.
Ironisk nok var det faktisk Maks (den eneste polakken som var med å spille) som tapte. Jeg fikk en god start med ordet mocz (urin), men jeg endte på nest sisteplass.
Fikk forresten litt lyst til å farge håret mitt, tror jeg vil ha det som på bildet under. Fargen, that is. Judith (utvekslingsstudenten jeg bor med) har også lyst til å farge håret, så vi slår oss sammen og inntar frisørsalongene med ordboka klar! Jeg håper virkelig de snakker engelsk, for jeg husker hva som skjedde sist jeg dro til frisøren i Polen (det husker kanske du også, mora, hvis du leser dette). Men denne gangen har jeg med ordbok og bilde og et litt større ordforråd på polsk enn jeg hadde i 2009.
I går hadde jeg en kjip dag. Folka som gjorde den kjip kjøpte kaffe til meg i dag tidlig, og ga meg sjokolade og tyggis. Jeg tok imot kaffen fordi jeg var trøtt og ville ha koffein, sjokoladen og tyggisen kasta jeg i søpla. Det har aldri skjedd at noen har brukt så mange hersketeknikker på meg på én og samme dag, og i tillegg prøvd å bestikke meg med godteri dagen etter. Siden jeg ikke tok imot godteriet, bestemte de seg for å gå tilbake til hva enn det er de driver med i polsktimene. Ikke polsk, ihvertfall. Kanskje bør det innføres en regel vedrørende mental alder på utvekslingsstudenter, men for nå gjelder det vel bare for meg å bite tennene sammen. [Klagesang slutter her]
Det hjelper veldig å ha noe å fokusere på, nemlig å lære polsk. Og det er kjempegøy! Nå klarer jeg å bygge opp enkle setninger (med de få ordene jeg kan på polsk), og jeg forstår det lille vi har gått gjennom av grammatikk.
Jeg tror året i polen skal bli bra, selv om jeg noen ganger kan komme til å måtte hive jevnaldrende utvekslingsstudenter på dør, sånn som jeg gjorde i går. For som mora mi har lært meg: det gjelder å få driten unna. Så kan jeg lære meg polsk i fred.
Gladnyheten er at jeg har fått vite hvor jeg mest sannsynlig skal tilbringe resten av året når jeg forlater Poznan! Jeg har fått en midlertidig vertsfamilie (for tre uker) i en by ganske langt sør i Polen som heter Dąbrowa Górnicza, og YFU sier at de skal prøve å finne en helårsfamilie i nærheten. Byen har en populasjon på rundt 120 000, og den ligger 20 km unna Polens største ørken! Herregud, har aldri vært i noen ørken før, jeg. Skal nok ikke oppholde meg der i særlig stor grad, men det er jo spennende å vite at den finnes der ute. I tillegg har byen et teater, som for øyeblikket setter opp H.C. Andersen, i følge nettsiden. Er stort sett veldig fornøyd, men håper så inderlig at jeg snart får en ordentlig vertsfamilie!
Pustynia Błędowska - Polens største ørken. Jeg skal heldigvis ikke bo akkurat her, men i en passe stor by 20 km unna.
Dagene går veldig sakte nå, men det er heldigvis ikke så lenge til jeg begynner på skolen.
Er det noen som helst der ute som liker Warszawa?
Har fortsatt til gode å møte noen som har vært der og som liker det, selv om alle vi som er på utveksling i Polen var der i dag. Warszawa er en forvirrende by - først er man inne i en kirke som ble bygget i det 16. århundre, og når man går ut døra igjen vandrer man rett inn i en klase heliumballonger. Alt er så gammelt og nytt, grått og fargerikt, skjørt og robust på en gang. Det er forvirrende og man vil egentlig ikke ta stilling til noe som helst.
Høydepunktet var nok da vi var inne i kirka hvor hjertet til Chopin hviler. Kroppen hans er i Frankrike, kun hjertet hans hviler i hjemlandet Polen. Jeg lurer på hvilke mennesker som fikk jobben med å skjære det kalde hjertet ut av kroppen hans og mure det inne.
I dag har jeg shoppa litt. Trengte litt skrivesaker, for det er visst mye man må skrive ned når man vil lære et nytt språk. Jeg har lett etter en normal spiralnotatbok med linjer helt siden jeg kom hit, men det var jo ikke å oppdrive - før jeg dro til Empik i dag (polsk bokhandelkjede tilsvarende Norli). Der fant jeg en eneste linjert spiralbok, og den hadde ape på. Så det ble to apebøker (måtte kjøpe to, for jeg vet jo ikke når jeg kommer til å få tak i en spiralbok med linjer igjen), Anne Frank på polsk, noen penner og et pennal.
Kjøpte forresten også bokstavklistremerker fordi jeg var så sulten, også skrev jeg ord på mobiltelefonene mine. Ja, jeg har jo for satan i ballegrus fått meg enda en telefon selv om jeg fortsatt bruker den gamle. Vet ikke hvorfor, men det var så fint å ha to ord i lomma.
I morgen skal vi på tur til Warszawa, så jeg må stå opp kjempetidlig. Vi skal møte opp på togstasjonen i Poznan klokka 06:40 (ikke at jeg vet hvordan man kommer seg dit), også kommer vi til å være tilbake ca. kl. 22. Er veldig usikker på hvor mye penger jeg skal ta med meg (jeg bruker bare cash, i frykt for å komme til å bruke av stipendet mitt), for jeg vil ha med nok uten at det blir ubehagelig å ta frem lommeboka. Jeg har gjemt alle pengene jeg tok ut fra kontoen min i en pakke bind bakerst i skapet mitt, fordi jeg var så flau over å gå rundt med det som for noen er en månedslønn i lomma.
Jeg har, som jeg nevnte i et tidligere innlegg, egentlig aldri møtt noen som faktisk liker Warszawa, så jeg er spent på hva vi får se. Ifølge en e-post jeg fikk er det mange turistattraksjoner vi skal rekke å se på de timene vi skal være der, så jeg kjenner at jeg heller skulle ønske jeg kunne bruke lørdagen på noe annet. Begynne å lese Anne Frank på polsk, kanskje. For det skal visst være lurt å lese noe man kjenner veldig godt hvis man skal lære seg et nytt språk. Også har jeg jo tatt med meg en av utgavene jeg har på engelsk, så jeg kan sammenligne og oversette og sammenligne igjen. Det blir slitsomt og langtekkelig og til tider veldig kjedelig, men da får jeg bare ta en pause og lese den engelske versjonen en stund.
Forresten, er det noen som vet hvordan man kan få tak i 1Q84: Bok 3 på norsk i Polen? Å bestille den fra internett er alt for mye styr, så hvis det er noen der ute som kjenner Polen og vet hvordan man går frem for å finne ting og tang, eller som bare har vært i Polen og tilfeldigvis sett et eksemplar av boka ligge slengt i ei takrenne eller under et sete på bussen - hjelp meg og du kan vinne to måner og en pauke og så mye ost som du bare kan drømme om!
Kjøpte denne på apoteket (!) her om dagen. Smakte piss, men drikka kom i en interessant beholder. Vi var tydeligvis også interessante, for alle i køen nistirret (og mange lo) da vi oppdaget denne marsboeren av en drikkeflaske (ELLER ER DET EN BOKS?).
Det er en boks! Det er en flaske! Er det begge deler eller er det ingen av delene? We just don't know.
Halla, nordskis (amerikaneren lærte meg hva de kaller nordmenn i Iowa City)!
Tenkte jeg skulle fortelle litt om språkkurset jeg går på her i Poznan, men det er egentlig ikke så veldig mye interessant å fortelle. Jeg har fått en slags kursplan, eller en oversikt, om du vil, over dagene fremover. Såvidt jeg har forstått det skal vi være på språkkurs hver dag fra 9:00-12:00 hele denne uka, hvilket jeg synes er helt topp, men vi kunne gjerne hatt flere timer per dag. Mitt største problem er likevel at kursplanen er på polsk! Jeg mener, selvfølgelig er den på polsk, men når hjemmeleksene er å pugge setninger som "kan jeg viske av tavla?" og "åssen flyr'e?" (den polske versjonen av "how's it hangin'?") er det vanskelig å oversette hele kursplanen til norsk. Likevel har jeg fått med meg at vi skal til Warszawa en eller annen gang før kurset er ferdig. Det blir nok kult, selv om jeg fortsatt har til gode å møte en eneste polakk som faktisk liker den byen.
Zamek Cesarski w Poznaniu Dette slottet (!) har vi språkundervisning i, og en dag skal jeg gå meg bort blant lysekroner og tronstoler. Foreløpig har jeg ikke sett annet enn enmannsheiser og arbeidere i gule vester, men lysekronene er der inne et sted, det vet jeg.
På kurset er vi ni utvekslingsstudenter, hvorav fem er tyske, en fransk, en norsk (åpenbart), en sveitstisk og en amerikansk. Den ene tyskeren har en vertsmor som er så redd for at han skal være alene at hun faktisk har gitt ham to rom - et til å sove i og et hvor han kan henge med venner. Likevel er han alltid hjemme hos oss, av en eller annen grunn, og i dag lagde vi middag. Det var veldig koselig, men det er litt vanskelig å komme til når man lager mat med to tyskere som snakker veldig fort og veldig utydelig (på tysk, altså), og på et tidspunkt trodde nabogutten Maks at noe brant inne på kjøkkenet vårt fordi det var så mye røyk i rommet. Men det ordnet seg, maten ble kjempegod og vertsmamma var fornøyd!
Jeg glemte å fortelle at i dag var det rundt 30 grader i skyggen, og etter middag satt vi bare i hagen og klarte egentlig ikke å gjøre noen ting. Det var i hvert fall frem til en eller annen tok frem hageslangen (som kan spyle med ca. 7 forskjellige stråler), og resten av oss fant ut at vi hadde tre til. Etter en lang og brutal vannkrig kastet vi frisbee til vi var tørre.
Hele den tiden jeg har vært her har jeg faktisk savna regn. Det regner nesten aldri her, og om det gjør det er det når jeg ikke følger med. Jeg tenkte at jeg nok måtte nøye meg med en vannkrig for i dag, men jaggumeg fikk vi ikke litt regn utpå ettermiddagen. Vi snakka om å danse regndans, men vi var altfor slitne. Likevel tror jeg himmelen hørte oss, for da vi skulle gå til flyplassen for å kjøpe bussbilletter brøt helvete løs. Og det var helt utrolig gøy!
Vi lente oss på vinden, skoene ble blåst av føttene våre, lommebøker fløy og søppelkasser veltet. Og sanden! Jeg visste ikke hvor mye sand det var i Poznan før jeg faktisk kunne kjenne den treffe huden min i hundre. Vi lukket øynene og søkte ly bak billettautomaten. På veien hjem igjen begynte det å pøsregne, og vi måtte gå baklengs for ikke å få sand i øynene. Det var da jeg merket at jeg hadde blitt solbrent i nakken. Jeg ville snu meg og gå forlengs, fordi jeg holdt på å gå på en taxisjåfør, så jeg lukket øynene, fulgte lyden av de andre og krasjet rett inn i en stolpe. Vi løp resten av veien, og selv om jeg var litt svimmel og vinden ville blåse meg i motsatt retning av dit jeg selv ville, var jeg den første som snublet inn døra til synet av vertsmamma og -pappas lattermilde fjes.
Nå skal jeg spise litt nøtter (jadamamma), og så skal jeg lese litt før jeg legger meg. 1Q84, som jeg leser nå, er så fantastisk spennende at jeg vrenger kroppen med innsiden ut og ser etter en måne nummer to blant kulelynene på den polske himmelen.
Språkkurset har begynt, og vi har blant annet lært følgende:
Hvordan å uttale de forskjellige bokstavene i det polske alfabetet. Ble mye eeeååoozzzmzssssjjsj, og til slutt måtte læreren vår lukke vinduet fordi hun var redd noen skulle høre oss.
Hvordan å si "å være eller ikke være" på polsk. Til vår store glede høres det polske ordet for "å være" veldig ut som det engelske ordet for tispe. Igjen var læreren redd for at noen skulle komme til å høre oss.
Diverse ord som sky, barnevakt, frosk (og søt/liten frosk), hest, tusj, søster, feit, kaldt, varmt og avis.
Yndlingsord fra første språkøkt:
chmura (sky) og jajko (egg).
Her er et bilde av stinkende ost. Vi spiste den ikke opp, for ingen av oss er veldig fan av hardpakka pappmasjé med spekeskinkesmak. Det ble til at Nan puttet den i lomma, og luktet røkt ost resten av dagen.
Iskaffen i Polen er bokstavelig talt iskaffe. Kaffe med is. Og krem. Jeg lot tyske Philip spise isen min, også drakk jeg det som var igjen av kaffen.
Forresten gjelder det samme med varm sjokolade. Det er bokstavelig talt varm sjokolade! Smelta sjokolade. Og de sparer på melka, for å si det sånn. Den kan jo nesten ikke drikkes, bare spises med skje.
Vi har sett på en dårlig film og nå skal vi hjem og legge oss. På bildet er forresten Maks, Judith, Salome, Nan og Philip.
Oppdrag: lære nye ord hver dag
Dagens: dom (hus) og święty (sankt, eller saint på engelsk).
Święty Marcin = St. Markus.
Har også funnet ut at Woody Allen heter Woody'ego Allena på polsk. Klinger fint og passer bra. Bryan Adams heter for øvrig Bryana Adamsa, men det er egentlig ikke så spennende.
Denne bloggen blir vel mest for venner og familie sin skyld, så hvis det er noe du ikke forstår er det nok meningen at du ikke skal forstå det. Jeg hopper over delen hvor jeg forklarer at jeg skal på utveksling og når og hvorfor, for det er litt sent nå. Jeg er jo her allerede. I Poznan, altså. Polen.
Jeg bor sammen med en tysk utvekslingsstudent hos en vertsfamilie som bor fem minutter unna flyplassen (gangavstand).
Foreløpig har jeg gjort disse observasjonene:
Vertsmoren vår liker ikke dyr, smiler mye og snakker litt tysk og litt russisk, men ikke noe engelsk. Ofte sagt: "Ihr seid... wie zu Hause, ja?"
Vertsfaren vår liker Pink Floyd og Led Zeppelin, han reparerer ting i hagen, og snakker heller ikke engelsk. Ofte sagt: "Ok! Go!"
Ved siden av oss bor broren til vertsfaren vår med sin kone og deres to barn. Sønnen deres, altså "vertsfetteren" min, er 15 år gammel og den eneste som snakker engelsk, så han har blitt vår guide. Han er også Pink Floyd-fan, leser Game of Thrones, og i går spurte han meg om jeg liker Pulp Fiction!!!!!!!! Kule gutten.
Når jeg er hjemme er jeg i utlandet, men når jeg drar til sentrum er jeg på Frogner
I går natt drømte jeg at jeg fant en baby, og at den bæsja på genseren min. Jeg tror babyen "tilfeldigvis" døde i slutten av drømmen, men er ikke helt sikker.
Jeg har ikke sett et eneste hus uten gjerde rundt.
Jeg har sett 7 mennesker som ikke gikk i jeans eller blomstrete skjørt.
Jeg har ikke sett en eneste overvektig person.
Jeg har lært å si rød, løk, gaffel, grønn, tomat, bringebær, god natt, kniv, juice, kaffe og "jeg spiser ikke kjøtt".
Vi hører på Pink Floyd og jeg fant en Jo Nesbø-bok på rommet mitt. Den er på finsk. I tillegg fant jeg Sofi Oksanen på polsk, men jeg er jo like stuck uansett.
Var forresten i kirka i dag, og det gikk ganske fint. Jeg likte det egentlig veldig godt, men helt på slutten fikk jeg en litt ubehagelig følelse, uten at jeg helt kan forklare hvorfor.
Vi har vært på Malta. Ikke øya, men en park ved en innsjø i Poznan. Der kan man gjøre alle mulige vinteraktiviteter, bare om sommeren. Eller, egentlig bare to: aking og kulekjøring. I tillegg kan man padle, spille minigolf og suse fra tre til tre på taubaner i skogen. Hakke bilde av det, men har bilde av Jo Nesbø-boka.
