Til gamle kjente og til dem som flyttet hit fra andre land

Hei igjen! Det var lenge siden, det. Nå har utveksling gjort akkurat det jeg visste det skulle gjøre med meg; dratt meg med opp i lufta, kastet ball med meg, sluppet meg ned igjen og dratt meg igjennom busker og kratt og smug og boligstrøk uten å ta hensyn til det faktum at jeg verken kan gli lydløst gjennom murvegger eller bjørketrær. Det jeg sitter igjen med er en liten klump i halsen og en stor en i magen, men likevel kribling i fingrene og ben som føles lettere nå, og som liksom har bestemt seg for hvor de skal.

Det har skjedd mye siden sist jeg blogget, og det er kanskje derfor jeg ikke har blogget om det. Det jeg skrev ovenfor er så godt som det nærmeste jeg kan komme en forklaring, med mindre dere vil ha hverdagslige skildringer av turer til kjøpesentre og vandring i parker og slike ting som man gjør uten å tenke over det når man har så mye annet å tenke på.

For litt over en uke siden var det noe jeg hadde veldig lyst til å dele med dere her på bloggen, men det ble med tanken. Og jeg vet det har ventet litt lenge, men her kommer det. Den første november er nemlig allehelgensdagen. Den markeres i Polen, og ikke bare litt engang. Dagen handler om å minnes de døde, og det gjøres ved å reise rundt til de forskjellige gravlundene hvor gamle kjente og kjære ligger begravet, tenne lys og legge ned blomster. Jeg har jo alltid vært fascinert av de polske kirkegårdene, for de er alltid så fulle av folk (fra begge sider) og blomster og lys. Og du kan jo tenke deg selv, da, hvordan det ser ut i mørket etter at tusenvis har tent lykter for sine kjære. Det fine er at dere trenger ikke tenke så mye, heller, for jeg tok selvfølgelig bilder:

Jeg har hatt en periode med en del hjemlengsel, og snart får jeg vel lage oppfølgeren til "utledningens guide" som jeg lagde for en stund siden. Utledningens guide til hjemlengsel og hvorfor man ikke takler det, skal den hete. For man takler det ikke, men det kommer jeg tilbake til. Det kan jo alltids lindres litt, eller bare gjøres verre med vilje, for det er godt å grine litt. Uansett, her er en liste over det som har gått igjen:

Å høre på:

• Timbuktus "det løser sig" - den tar førsteplassen!
• Alf Prøysen
• Knutsen & Ludvigsen
• Hallo i uken
• Edvard Grieg
• Valkyrien Allstars

Å se på:

• Nytt på nytt
• Brille
• Ylvis (som skal bli big i k-kiirrr-noe-stan)
• VIDEO SOM JEG FIKK AV ANNA I DAG PÅ FACEBOOK (takkevideo fordi jeg ga klassen adressa mi, score!)
• Løvebakken (det jeg finner på youtube, anyway)
• Hva som helst på svensk, dansk eller norsk, så lenge jeg forstår det (ok, stryk dansk og muligensk sør-svensk, men bortsett fra det)
• ... altså Pippi og Ronja Røverdatter.

Å lese:

• Det ene eksemplaret av Aftenposten jeg har fra da jeg fikk brunost og sjokolade innpakka i avis. Har lest det så sykt mange ganger nå. Hvis noen lurer på hva jeg ønsker meg til jul: avis!
• Murakami (ikke at det har noe som helst med hjemme å gjøre, det er bare så syyyykt bra)
• Ja, leser egentlig ikke så mye mer enn det i hjemlengsel-modus.

Jeg vet godt hvordan det er med hjemlengsel, og jeg vet godt hvordan det er å ikke føle seg hjemme. Derfor ble jeg ikke overrasket da min venninne fra tyskland fortalte meg at hun skal ta en tre ukers pause fra utvekslingsoppholdet for å få hvilt ut hjemme i tyskland. Det er helt vanvittig hvor fort ting forandrer seg når man er på utveksling, jeg kan forestille meg at det er litt som å surfe (ikke at den minste lille del av meg har vært så godt som i nærheten av noe som har med surfing å gjøre) - hvis det kommer et lite vindkast eller man mister balansen litt, så går man rett på trynet. Og akkurat nå frister det mer å surfe enn å være på utveksling. Men det sier jeg selvfølgelig ikke til noen. Bortsett fra, ja, egentlig alle.

Og da var det en mindre av oss. Polen er røft og vi blir slengt frem og tilbake, inn i vegger og gjennom dører som smeller og åpner og lukker seg som de selv vil. I det minste har jeg fortsatt ikke møtt noen som har hørt om Jersey Shore.