Utlendingens guide til å GI FAEN (med store bokstaver)

I dag hadde jeg egentlig tenkt til å poste en videoblogg som jeg lagde da jeg var syk. Det hadde blitt min første videoblogg, en veldig kort, men koselig snutt om julegaver og det å være syk i Polen. Men sånn ble det altså ikke. For i det siste har det skjedd en del ting som har provosert meg grenseløst, og det har hopet seg opp. Det som skjedde i dag var dråpen. Så her er neste episode av utledningens guide:

 

 

Utlendingens guide til å

GI FAEN

(med store bokstaver)

 

Forestill deg at du er på et fremmed sted, i et fremmed land, med totalt fremmede mennesker som snakker et helt fremmed og uforståelig språk. Ja, for eksempel hvis du er på utveksling. La oss si det. Og så kommer altså et titalls fremmede mennesker bort til deg etter tur for å vise deg hvor mye de kan om deg og stedet du kommer fra. For eksempel vet de alt om hvordan folk tenker der. De vet alt om stedets politiske system (og hvorfor det absolutt ikke funker). De vet alt om hvordan folk oppfører seg der du kommer fra, og de vet også hvorfor og hvordan det bør forandres på. De vet alt om hvorfor du har tatt valget du har tatt og dratt til et fremmed land. Og de vet alt om hvorfor du ikke snakker deres språk (det er fordi du er lat - det er jo for så vidt alle utledninger). Heldigvis er det eneste du trenger å gjøre å følge disse retningslinjene, lene deg tilbake og gi faen.

 

1. Kom deg hjem til leiligheten/huset/stedet der du bor (ikke i hjemlandet, så langt trenger du ikke å dra, og gjør du det så har du absolutt ikke gjort som jeg sier og gitt faen)
2. Ta av deg alle smykkene dine (eventuelt også tunge gensere/skjerf/luer e.l.), som om du gjør deg klar til slåsskamp.
3. Slåss med en pute.
4. Pust.
5. Sett på noe bra sinnamusikk (helst noe med mye trommer, skriking, full guffe).
6. Skriv noe (et blogginnlegg, for eksempel) om det du har på hjertet. Tegn en tegning.
7. Drikk vann.
8. Sett på noe koselig musikk som du liker og som har en avslappende effekt på deg.
9. Len deg tilbake.
10. GI FAEN.

Man tager hvad man haver

Nå er det veldig lenge siden sist jeg skrev. Heldigvis var det denne gangen fordi jeg har hatt mye å gjøre - både med skole, venner og familie. Hvilket vil si at det går veldig bra, så det er ikke noe å bekymre seg for når jeg ikke skriver. No news is good news. Som oftest, i hvert fall.

Jeg vil først og fremst beklage på forhånd, for dette innlegget kommer til å bli et forsøk på å ta igjen mange uker uten blogging (har det gått flere uker? Nå ble jeg litt usikker), og av den grunn kommer det til å bli veldig langt. Men her kommer det, i hvert fall. Det har skjedd en del siden sist, så jeg tenkte jeg skulle begynne med å prøve å gi dere en kort oppsummering.

Siden sist har jeg:



Flytta til ny vertsfamilie. Egentlig har jeg jo blogga etter at det skjedde, jeg bare glemte å fortelle dere det. I hvert fall, det er kjempeknall!

Skrevet polsk kjøleskapspoesi. Åja, det var visst et ord på spansk der også. Man tager hvad man haver!

Fokusert på skolearbeid. Det vil si, jeg har innsett at skolebøkene mine er mine til odel og eie, og at ingen skal ha dem etter meg. Dette har jeg selvfølgelig utnyttet til det fulle og hele. Her fra arbeidsboka i engelsk.

Bakt lussekatter! Det var vanskelig å forklare på polsk hva denne tradisjonen betyr for oss i Norge (helt ærlig så var jeg litt usikker på hvorfor vi feirer Lucia, men nå vet jeg selvfølgelig alt om det også.) Uansett, jeg gikk gjennom et sabla slit og pløyde side opp og side ned i ordboka for å finne ut hva i helvete gurkemeie var på noe som helst annet språk enn norsk. Baksten ble en suksess, og jeg ble ett ord rikere. KURKUMA!

Fått tre pakker i posten! To var fra mormor, og denne her er fra den nærmeste familien. Jeg er litt usikker på når jeg skal åpne den, om jeg skal vente til jul, eller om det kanskje er litt rart å åpne gaver fra min norske familie sammen med min polske familie? Uansett så står det jo utenpå hva som er inni, på grunn av tollvesenet ellernoe. Så nå veit jeg jo det, og da trenger jeg jo ikke å pakke opp. Neida.

Også er det jo snart jul! Det har allerede gått flere uker siden jeg satt i mattetimen og gråt fordi jeg ikke hadde julebrus, men hva mer er det med norsk jul som er så viktig for meg? Det er egentlig veldig vanskelig å svare på. Før jeg dro til Polen tenkte jeg: "Man kan vel ikke savne jul, det er jo bare kjøtt og gnur." Senere, da jeg hadde vært i Polen en liten stund, tenkte jeg: "Men hvordan blir det jul uten Tre nøtter til Askepott? Og hva med Jul i Blåfjell?" Men nå har jeg skjønt greia. For ja, hvis jeg hadde vært hjemme i Norge og feira jul uten Tre nøtter til Askepott og Jul i Blåfjell, så hadde jeg savna det. For det er det som er jul. I Norge.

I Polen, derimot, har de ikke hørt om Tre nøtter til Askepott, selv om jeg bare bor tre timer unna den tsjekkiske grensa. Og Polen pluss Jul i Blåfjell funker jo ikke i det hele tatt. Derfor må jeg la meg henfalle helt og fullt til den polske julefeiringen, og det skal nok ikke bli vanskelig! Bare se det for deg; jul nesten uten adventsstress, julaften med bare vegetarmat og generelt en mye mindre og en mye mer down-to-earth-julefeiring.  Se for deg pierogi istedenfor ribbe! I tillegg til god mat, har de også noen veldig fine tradisjoner, som at de bryter et slags flatbrød og gir hverandre gode ønsker for det nye året. Jeg gleder meg til å bli med på det! Må bare lære meg hvordan jeg ønsker folk gode ting på polsk.

Neinei. Jaja. Så tenker vi ikke mer på det i dag.

God jul 'a!

Utlendingens guide til inte-grering

Er det noen bedre måte å bli kjent med sitt eget land på enn å flytte til et annet? På den tiden jeg har vært i Polen har jeg måttet lese meg opp på norrøn mytologi, undersøke statistikker om inntekt og skatt i Norge, lese om norsk straffelov, lære bort den norske nasjonalsangen, finne tallet på Norges befolkningstetthet, forklare x antall ganger hvorfor vi gjør narr av svensker, forklare x antall ganger at jeg IKKE er svensk, ta et dypdykk ned i det norske språket på jakt etter kasusrester fra en fjern fortid, lese om det norske flaggets historie, forstå meg på nordlyset (som jeg for øvrig aldri har sett i hele mitt liv), lære at pepperkakebaking i desember ikke er en selvfølge i alle land,

 

WAIT WHAAAAAAAAAAAAAAT
det er jo helt

 

God jul a, for faen.