Tur til Gdańsk (m.m.) - del 2

Advarsel: i skrivende stund sitter jeg på rommet med en #/@51/"/#Q hodepine og bruker reservekrefter på å holde øynene oppe. Derfor kommer dette innlegget til å inneholde litt mer slang og mye mer banning enn vanlig. Jeg beklager på forhånd. Eller, nei. Du valgte å komme hit sjæl.

Ok, gutta, her er saken. Jeg aner ikke hvor lenge det er siden sist jeg skrev (jeg kunne for så vidt ha sjekket datoen på forrige innlegg, men der stopper giddalausheten min meg). Har hatt en del å gjøre i det siste, fordi jeg må sørge for å få alle fag bestått før jeg drar hjem, og i tillegg må jeg sende karakterkortet mitt til inntakskontoret og, ja, dere vet. Alt det der. Men for deg som er sykt glad i agurk eller bare kjeder deg skikkelig eller av en eller annen merkelig grunn er veldig interessert i å høre om de tingene jeg skal skrive om i dag... ja, så bare slåræ ned.

Husker ikke helt hvor vi slapp, men tror det var i Gdańsk et eller annet sted. Dette er også i Gdańsk et eller annet sted. Bare for å oppklare, dette er altså et bilde av en bro. I Polen har de som tradisjon at når kjærestepar blir skikkelig sånn pusepus og har lyst til å vise at de er seriøse, kjøper de en lås, skriver navnene sine på den, fester låsen på en bro og kaster nøkkelen i elva. Eller i huet på dem som går på tur med bikkja under broa, hvis det er en sånn type bro. Man finner mange sånne broer i Polen, særlig i de større byene, og jeg liker å gå rundt og kikke på navnene og lure på hvor lenge låsene har hengt der og hvem som allerede har slått opp og hvem som har fått seg bikkje, bolig og bil. 

Jeg møtte et helt forjævlig høyt antall nordmenn i Gdańsk, men ingen av dem hadde sånn her bil. Lurer på hva de skal flislegge i dag.

Næmmen, se på det. Nå hoppet vi plutselig til Opalenica-bildene. Sånn skjer når man skriver i søvnberuset tilstand. Uansett, dette er det mest fancy hotellet jeg noensinne har turt å nærme meg! Her bodde selve Ronaldo (er det det han heter?) da han deltok i et eller annet som har med fotball å gjøre i Polen. De har basseng og golfbane og spa og rike, tjukke menn som sitter og kliner med dama i hvit badekåpe i restauranten klokka sent om kvelden (jeg var vitne). 

Oi, der var vi visst i Poznań. Dette er bare enda et herlig eksempel på alle de flotte t-skjortene som kjære, gavmilde Norge har sendt til Polen gjennom tidene. Takk, folkens. Hvem har vel ikke bruk for en t-skjorte fra Fjordsvøm i Vejle fra 2011? Det er kuppet sitt, det. 

Fortsatt i Poznań, gutta. Var visst ikke så gælig med den rekkefølgen likevel. Eva og jeg ble nemlig overtalt av tyskeren Philip til å dra på denne flotte restauranten istedenfor å sette oss på en av de drittstedene på markedet og spise pomfri (jeg veit det ikke skrives pomfri, men herregud KAN IKKE NOEN FINNE OPP ET ORDENTLIG NORSK ORD FOR DET HER JESUS I SATANSAFT). Vi var litt skeptiske i begynnelsen, men da vi fikk se det her, fikk vi nytt håp for både Polen, restaurantbransjen og tyskeren Philip. Restauranten heter Zielona Weranda, hvis du lurte.

Dette er Eva som spiser. Hun ser alene ut, men hun er ikke det. Jeg står tross alt to meter unna henne og tar bilde. 

Vi bestilte sjokoladefondu til dessert! Herregud, det var vilt digg! Jeg tror jeg til og med spiste frukt jeg tidligere ikke visste at fantes! 

Og regningen kom. I EN FJAKANS SKATTEKISTE! Herregud. Fikk lyst til å bare gi dem resten av lommepengene mine for den måneden (gjorde ikke det, bare så det er sagt. Det får da være grenser). 

Dette er fra togturen på vei hjem etter en helt vill og veldig opplevelsesrik reise gjennom en hel del fete plasser i Polen. På toget satt jeg og Eva selvfølgelig hele tiden og skrev i dagbøkene våre, som vi har vært sykt flinke til å skrive i siden vi kom hit (jeg vet ikke med dere, men jeg suger til å skrive dagbok. Finner alltid ut at jeg har bedre ting å gjøre - noe jeg virkelig ikke har).  Da jeg tok dette bildet, kom jeg plutselig på at herregud, vi skriver jo på hvert vårt språk, men når vi snakker sammen er det på polsk. Det var ikke bare vi som undret oss over det, for vi møtte et par-tre stykker på toget som  til tross for utallige forsøk, på død og liv ikke klarte å skjønne hvor vi var fra.

Åh, glad det der er over, ass. Det med skrivinga. Herregud, nå har jeg skrevet et helt innlegg. Og nakke- og skuldermusklene mine er harde som stein. Kanskje det kunne ha vært en idé å rive dem ut av kroppen på meg for å lage verktøy eller sommerhytte i Skåne.

Åh, Skåne ass. Og når jeg sier Skåne, mener jeg selvfølgelig Timbuktu. Han er jo det eneste freshe som Skåne har fostra, så vidt jeg vet. Men hvis jeg mener Timbuktu når jeg sier Skåne, vil det da si at jeg tidligere anbefalte å lage sommerhytte av musklene mine i Timbuktu? Og i så fall, i hvilken Timbuktu? I byen Timbuktu i Mali, eller i det svenske hip-hopgeniet Timbuktu (med tekster som kan lindre smerten i nesten hvilket som helst tilfelle av utvekslingsstudent-gnurjeghaterverden-syndrom)? Nei, fy for satan, nå er jeg trøtt. Må gå og legge meg.

(Forresten, jeg foretrekker sommerhytta i Timbuktu fra Skåne)